Dokumentar utland
1. pris
En mann går forbi de gamle lagerhallene som ligger ved toglinja i Berdychiv i Ukraina. En gang var de fylt av jøder som ventet på deportasjon til en av tyskernes fryktede konsentrasjonsleire. I dag rommer de krigsmateriell som snart skal sendes til Øst-Ukraina.
Tomm W. Christiansen
frilans/Dagbladet
The Bloodlands
Hvordan kan fremtiden være lys når fortiden er så mørk?
Blodlandet strekker seg fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør. Dette området har vært åsted for det som betegnes som den moderne historiens grusomste handlinger. Over 14 millioner mennesker ble drept her mellom 1930 og 1950.
Stalin og Hitlers herjinger etterlot seg et område så avfolket at det gjenspeilet seg i befolkningsstatistikker helt fram til 1990-tallet. Historien om grusomhetene har vært utsatt for forvrengning og forfalskning. Fortiden er et kollektivt traume, nåtiden en hengemyr og fremtiden er fryktet. En kald vind blåser inn fra Øst. Et mørke hviler over blodlandet. I hjertet av dette mørke ligger Ukraina og den lille byen Berdychiv. Over halvparten av byens innbyggere døde under Holodomor, den store sulten, som Stalin påførte dem tidlig på 30-tallet. Under krigen ble 80 prosent av den jødiske befolkningen her massakrert. I dag er det ingen som snakker om det som skjedde.
Ingen vil huske. Alle vil glemme.
Juryens begrunnelse: En stemningsfull serie med en dyster undertone. Fotografen diskuterer Europas fremtid. Han prøver å gå tilbake femti år for å lære noe av historien og finne sammenhenger. Det hele peker rett inn i konflikten som Europa står i idag. Fotografen trekker likevel ikke alt ned i et svart mørke – han viser oss en gnist av håp som gjør historien enda sterkere. Serien er en sterk og troverdig fortelling, og henger svært godt sammen i et konsekvent billedspråk.
Leonida (88) lever av å stelle de gamle jødiske gravene i Berdychiv. Ryggen hennes er krokbøyd, som om minnene hun bærer på tynger henne ned. Hun forteller om Holodomor, den store sulten, som tok livet av innbyggerne her. Om soldater fra den tyske hær som massakrerte jødene i byen og gravde dem ned bak huset hennes. Hun var bare en liten jente den gangen. Men hun kan fortsatt huske sulten som rev i henne. Hun gråter når hun forteller om Vlad, hennes fire år gamle fetter som de måtte spise for å overleve. – Om natten tok min mor meg ned til massegravene slik at vi kunne dekke til armer og ben som stakk opp av jorda. Lyden av skuddene og skrikene hører hun fortsatt, og når hun lukker øynene ser hun de tomme ansiktene som marsjerer forbi huset hennes ned til skogholtet hvor de skal dø.
– Dette er den beste dagen i mitt liv! Nygifte Yulias øyne gnistrer av lykke når hun forteller at Dmytro skal ta henne med til Sverige hvor han håper å kunne livnære seg som fotballspiller.
– Du kan kalle meg Hitler. Mannen ønsker ikke å si navnet sitt fordi han er etterlyst av interpol. Han lever av å være torpedo og jobber for alle som trenger hans hjelp. – Hitler drepte alle her i Berdychiv skjønner du. Alle var livredde for ham. Nå er det meg de frykter.
– Muskler skaper frykt, og frykt gir levebrød her i Ukraina. Dessuten må vi forberede oss på krig, sier de to guttene.
Den lille byen Berdychiv ligger i hjertet av Blodlandet, åsted for det som betegnes som den moderne historiens mest grusomme handlinger.
Yulia gjør seg klar til å stå brud og gifte seg med sin barndomskjæreste Dmytro. Øyne hennes gnistrer av lykke når hun forteller at Dmytro skal ta henne med til Sverige.
Siste skoledag.
Et tog med soldater og krigsmatriell fra Berdychiv er på vei til kampene i Øst-Ukraina.
Isac Weissman overlevde krigen ved å flykte til Russland. Da han returnerte til Berdychiv i Ukraina var hele hans famile og alle han kjente døde. Nå skal han selv dø, sier han. Han orker ikke gå ut lenger. Dagene tilbringes inne i leiligheten hvor hans eneste selskap er tekstene i Toraen.
Petro har nettopp sluppet ut fra fengsel. Nå nyter han friheten i parken i Berdychiv. Han og vennene spiser grillet svinefett som de skyller ned med vodka.
2. pris
Julia og Ivan leker i familiens hus i Jelets. Faren er ortodoks prest, mens moren Jelena har ansvaret for husholdningen.
Paul Sigve Amundsen
frilans/Bergens Tidende
Veien til Sotsji
Menneskene som bor langs den 1600 kilometer lange strekningen mellom Moskva og Sochi merker lite til Putins nye Russland. Veiene er slitne, industrien i krise, dagliglivet nøkternt og i stor kontrast til milliardinvesteringene i den olympiske byen ved Svartehavet.
Juryens begrunnelse: En dokumentar som henger fint sammen, med flere utrolig gode enkeltbilder. Serien har en særlig personlig lunhet og et nærvær som gjør at man får en opplevelse av hva giganten i øst også kan være. Den er et bilde fra Utkant-Russland, og tilbyr en kontrast til Sotsjis staffasje. Reportasjen søker seg litt mot klisjeene da den har flere klassiske motiver. Styrken er noen enormt sterke enkeltbilder. Det bøyde juletreet er en favoritt.
Russland er fortsatt et land av Lada og Volga. De tradisjonelle bilene er en del av folkesjelen og kan som regel repareres med en hammer.
En mann har sovnet mens han passer veskene til kona og venninnen på en nattklubb i Yefremov. Alkoholisme er et utstrakt problem i Russland.
For Fader Aleksei er familie det viktigste i livet. Han og kona har to barn, men vil gjerne ha flere. Sønnen Ivan har en halslidelse som gjør at han trenger medisin om vinteren. Faren led av det samme og hevder at det er Guds måte å gi ham god sangstemme på.
Julia og Maksim Osipov har nettopp giftet seg i industribyen Novomoskovsk. Tradisjon tro poserer de nygifte med våpen.
I hjemmene på den russiske landsbygda er religion og tradisjoner viktig, som her i den vesle landsbyen Novyj Kurlak.
Dmitrij Jerokhin er på vei fra Moskva til Sotsji – løpende. Han regner med å bruke tre uker på distansen.
Anna Kiktenko (7) bor med sine foreldre og besteforeldre på en liten gård i kosakklandsbyen Staro Cherkasskaya. Gården har ikke innlagt vann, og strømmen kommer fra en dieselgenerator i fjøset.
Utallige landsbyer som før levde av industri, ligger langs russiske landeveier. Fraflytting og en negativ befolkningsvekst gjør at de sakte dør ut. Dette er i utkanten av Novomoskovsk, en industriby som har mistet mange arbeidsplasser de siste årene.
De olympiske lekene er blitt et symbol på det nye, moderne Russland. På det eksklusive kjøpesenteret GUM er det reklame for vinterlekene over alt.
3. pris
Carizzo Plain, California
Knut Egil Wang
Moment/Institute
Før det store skjelvet
Geologene sier tiden er overmoden for at et voldsomt jordskjelv vil ramme California. Skjelvet omtales som ”The Big One” og ligger an til å bli det kraftigste som er målt i California noen gang. Det vil utløses i San Andreas-forkastningen, der stillehavsplaten og den nordamerikanske kontinentalplaten presses mot hverandre. Disse bildene er fra forkastningslinjen, fra Coachella Valley i sør til Shelter Cove i nord.
Juryens begrunnelse: Dette er en historie om noe som kanskje kommer til å skje. Fotografen har valgt
å dokumentere mennesker som ikke kan gjøre noe med det uforutsigbare, og binder dem sammen med naturbilder og veikanter. Sammen får alt en uviss skjebne. Historien er gjennomtenkt, både i planlegging og gjennomføring. Fotografen lykkes i sine modige valg. Historien spriker og tar utforutsigbare vendinger, men mister aldri tråden. Den er tidvis stillferdig, tidvis morsom. En utradisjonell fortelling fortalt på en utradisjonell måte.
Pacifica, California
Gwen, Desert Hot Springs, California
Daly City, California
Carizzo Plain, California
Branden Maer (33), Carizzo Plain, California
Carizzo Plain, California
Kenny Holland, Shelter Cove, Lost Coast of California
Andrew Martinez (15) og Julio Sepulveda (14), Palmdale, California
Coachella Valley, California
Ruby (14), Bolinas, California
Thousand Palms, California
Desert Hot Springs, California
Point Reyes, California
Jordskjelvøvelse, Highland, California