Dokumentar Norge
1. pris
Skarpengeland, Vennesla kommune, Vest-Agder
Marita Mykjåland er 15 år. Hun har badet på Dvergsnestangen med familien. Hun har salt i håret og skal konfirmeres om en måned. Hun leser snap fra venner. Det er helt stille. Snart er det taco. Klokken er halv syv, fredag 22. juli 2016.
Helge Skodvin
Frilans, VG
Det bløde landet
«Det er intet for passagererne å se paa denne strekning» skrev Sørlandets store dikter Vilhelm Krag i 1897, om sin egen landsdel. For mange er det fremdeles sånn. Full gass sørover på E18 for å komme frem til hytte og svaberg. Full pinne sør-østover på E39 for å rekke dyrepark og ferge til Danmark. Kjøre innover i Agder? Hvorfor det? Bare skog og elg. For mange er alt på oppsiden av hovedveien fortsatt en hvit flekk på kartet.
Juryens begrunnelse: Humoristisk, varmt og underfundig. Et godt dokument av vår tid, og et innblikk i en del av Sørlandet få kjenner til. Baksiden av postkortet. Fotografen har et sirlig øye for detaljer. En original og stilsikker serie, som er fint bygd opp.
Eikerapen, Åseral kommune, Vest-Agder
Mr. Sørlandet himself. Mr. Country and Mr. Western. Gravemaskinselger og smørsanger. The one and only, Bjøro Håland.
Vanse, Farsund kommune, Vest-Agder
Sommertider, hei hei! De norske jordbærene har kommet og Grandiosaen koster 25 spenn. Blir ikke bedre.
Eikerapen, Åseral kommune, Vest-Agder
Twin Peaks, Sørlandet. Mona og Inger Kvikkestøyl Fossli (22) fra Arendal er violet-roadies. De er verdens desidert største fan av det norske bandet Violet Road. 33 konserter på to år.
Evje sentrum, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder
For mange år siden ruslet denne elgen rundt i Agderskogene. Nå er den undikkens konge i den fine klesbutikken til Lars Kile på Evje.
Brennåsen, Songdalen kommune, Vest-Agder
Alfred H. Haugen er 89 år. Han har drevet med bygg og anlegg hele livet. Kvikk i steget, kjapp i toppen. Han bor i Kristiansand. I dag skal han bare sykle en tur til biblioteket, i Søgne. 36 kilometer fram og tilbake. I sommer var han på sykkelferie aleine i Setersdalen. Tok dagsturer på 10 mil. Lå i telt. Han har vært på ferie i India og Australia, Russland. Overalt. Alltid med sykkel og telt. Jeg kan spesielt anbefale Canada, sier han.
Vågsbygd, Kristiansand kommune, Vest-Agder
Ut med bilen, inn med bønn og Buddha. Munkene Phrakhrusanghaborriban Utha, Phrakhruarthorntha- phirak Prapban og Phra Nares Phamnak (fra venstre) ved Buddhachinnawong Meditation Center søker etter Nirvana i dobbeltgarasjen.
Heiveien, Vegårshei kommune, Aust Agder
Lars Vegard var en anerkjent fysiker, professor ved UiO og Vegårshei sin store sønn. Han gjorde banebrytende arbeid innen nordlysforskning og bruk av røntgenstråler, og om atomstrukturer og elektriske utladninger i gasser. Det er nok derfor kommunen har anlagt et returpunkt rett ved bysten hans.
Eikerapen, Åseral kommune, Vest Agder
Dagen er noenlunde varm, ølet er lunkent og kvelden er ung. Christoffer Høines (23) er klar. Eikerapen Roots Festival ruler og det er lenge til mandag.
Sørlandssenteret, Kristiansand kommune, Vest-Agder
Fakta 1: Sørlandssenteret ved E18 dekker 110.500 kvadratmeter og er det største i Norge. Fakta 2: Sørlandssenteret har over 4000 parkeringsplasser. Fakta 3: Sørlandssenteret er det minst sjarmerende stedet i landet. Fakta 4: Ikke dra dit.
Mjåvatn, Froland kommune, Aust-Agder
Alle som flagger sørstatsflagget i 2016, vet hva det betyr. Det betyr ikke opprør og stolthet. Det betyr ikke «jeg liker amerikanske biler og rockabilly». Det betyr rasisme. Langs riksveg 42 i Froland.
Birkeland, Birkenes kommune, Aust-Agder
Mollestadeika er Birkenes’ store attraksjon. Det er Norges nest største tre og rundt 1000 år gammelt. Okey det, men litt kjedelig. Heldigvis bor Solvår Marie Brändström på åtte år rett i nærheten. Hun har overnattingsbesøk av Ingrid Mollestad Hoddevig. Hoppe på trampoline, ta på sminke, le høyt, skli på rutsjebane, spyle med vannslange, le lenge, klappe kattungene, slå hjul, henge opp ned, alt som er gøy.
Vanse, Farsund kommune, Vest-Agder
Tror du Norway Says er en sauerase? Fikser du ikke dempet skandinavisk design i lys bøk og grå ull? Har aldri likt minimalisme, sa du? Ta en tur på Trunken i Vanse. Butikken der alt er lov, på ekte.
Gudvangen, Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder
Anne Nicolaisen (74) mener alvor. Alle lus i hagen skal dø denne kvelden.
Åmli sentrum, Åmli kommune, Aust-Agder
Haisommer ahoy! Theodor Øvreberg Knutsen skulle bare fikse litt på verandaen, du vet. Så tok det ene det andre, du vet. Snart ferdig nå, skal bare montere lys i øynene på verdens eneste innlandshai i uhøvlet furu.
2. pris
Anna Karina Liutkute (6) er ute og leker i full storm. I september starter stormene og uværet som kommer og går gjennom hele høsten og vinteren.
Therese Alice Sanne
Frilans VG
Håp i havet
I en prikk på kartet, langt til havs, ligger den forblåste lille øya Sørburøy. Med goldt terreng og ville sauer. Her finnes én butikk som er åpen et par timer om dagen og én skole med åtte elever. Fra kaia går hurtigbåten med folk og fiskegods til fastlandet. For 35 mennesker er dette et lite paradis. Det er hjem. Enn så lenge. For drøye 50 år siden bodde 400 mennesker i øyrekken Froan i Sør-Trøndelag. Etter den dramatiske fraflyttingen, lever de gjenværende innbyggerne på Sørburøy i spenning på om de unge utflytterne vil komme tilbake og om øysamfunnet vil overleve.
Juryens begrunnelse: En solidarisk, søt og poetisk fortelling om et lokalmiljø som prøver å skjerme sin enkle tilværelse. Serien har mange flotte enkeltbilder: mannen i røyken er fantastisk. Det samme er overgangen fra nordlys til blå flamme i karskkoppen. Det hele er veldig stemningsfullt fotografert.
Emil og faren Johnny har kommet fra Trondheim for å bo på øya under krabbefiskesesongen. Johnny er oppvokst på Sørburøy og lærte tidlig å fiske av sin far. Nå lærer han opp sønnen som også har tenkt å drive med fiske.
For syv år siden sto skolen i fare for å måtte stenges.
I en annonse i en litauisk avis søkte øyas beboere etter en familie med «minst tre og helst ti barn», som ble lovet en arbeidsplass på fiskeoppdrettet og et hus å bo i på Sørburøy. Av de 400 søkerne vant familien Liutkus på fem. Den første sauen fikk de av ordføreren da de flyttet hit. Nå er det blitt en stor flokk, som Kornelijus og sønnen Livijus her jager forbi huset de bor i. I høst sender de 120 av sine sauer med hurtigbåten til Hitra for å slaktes.
De siste tiårene har øysamfunnene langs norskekysten dødd ut. I løpet av de siste 20 er innbyggertallet på Sørburøy nesten halvert. Skjebnen til Sørburøy hviler på Maiken Johansen (9) og de syv andre barna på øya.
Emil og «fredspipa» på kaia.
Et hus fra 1917 står forfallent på Sørburøy. Tannkost, skjorter, grytekluter – det meste et bebodd hus har, er reist fra. Etter år med fraflytting står det flere tomme hus omkring på øyene.
Johnny på båten, halv sju om morgenen.
Slitne sitter Arve Gården, Bjørn Harald Gården, Kim André Arbman og Kenneth Wærø i «sjåen» med Dahls og tørrfisk, bortgjemt fra damene og feirer at årets villsaufangst er over.
Stormen herjer nok en gang. Ingen mann på sjøen.
Tidligere i høst flyttet Austeja til Frøya for å gå på videregående. I helgene kommer hun hjem, og da vil lillesøster Anna Karina være med søsteren sin hele tiden. Til og med når hun sover.
Spektakulært nordlys danser over huset. På øya vandrer mange historier om gamle kæiller (forfedre) som går igjen.
Det er sjeldent et problem her, men om karsken blir for sterk, kan en minke alkohol- innholdet ved å tenne på overflatedampen med en sigarett eller en fyrstikk.
I syv år var Grethe Cassandra Nordheim og Bjørn Risøy Mathisen de eneste beboerne på naboøya Risøya. Uten strøm, innlagt vann og brygge så de seg nødt til å flytte på grunn av helsa og de harde vintrene. I 2013 var de de siste somforlot øya. Nå er de der om sommeren for å flytte de siste tingene med båt.
La den gå. Anna Karina Liutkute (6) danser i prinsessekjolen fra filmen Frost.
3. pris
Despina Laven Dyako (11) er født og oppvokst på Stovner og går på Rommen skole. Sammen med moren og storebroren har hun nettopp flyttet til en litt større leilighet på Stovner, bare noen hundre meter unna. For første gang har hun fått eget rom. En stor milepæl for en 11-åring.
Katinka Hustad
Frilans, VG
En dans for Groruddalen
Basketballbanen på Ellingsrudåsen om kvelden. En drabantby i bydel Alna. Bak høyblokkene ligger tjukkeste marka. Siden 2006 er 1,5 milliarder kroner for å løfte Groruddalen – området nord og øst i Oslo, som havner nederst på så mange statistikker om levekår og økonomi. I flere bydeler har over halvparten av innbyggerne innvandrerbakgrunn.
Jentene i Falken Girls ber før sesongens siste cricket- kamp mot Veitvet Girls, på Stubberudmyra på Furuset. Skepsisen var stor da Falken Girls ble etablert som det første organiserte jentecricketlaget i Groruddalen: «Det er de ikke egnet til», fikk lagleder Fozia Ahmad høre. Samtidig fikk de mye støtte i et ellers manns- dominert miljø. Nå er det tre lag i kvinneligaen. Målet er EM-kvalifisering. Fra venstre: Ece Kaplan (16), Razia Ali (20), Isma Ahmed (17) og Nafisa Ifzaal (19).
Veronika Kastrati (15) og Awa Saho (15) er nesten som tvillinger. – Vi er sammen hver dag. Når vi er i en stor gjeng, med venner som ikke er fra samme land som oss, så kan jeg si noen kodeord på gambisk som Veronika forstår, og så sier hun noe på albansk, som jeg forstår, sier Awa. Helt siden Awa ble født, har hun bodd i en blokk på Ellingsrud, nord i Groruddalen, sammen med sin gambiske mor og søsknene sine.
En guttegjeng utenfor Stovner senter, etter en ghanesisk konfirmasjon i Fossum kirke.
Luna Iara Staurset (13) i lyset fra tivoliet på Granittrock, den årlige festivalen i Groruddalen. Da Luna var ett år, flyttet hun og moren, som er fra Brasil, til Stovner. Nå går Luna på Rommen skole, der nesten alle elevene har minoritetsbakgrunn.
Despina Laven Dyako (11) og søstrene Zainab Halmat Ali (13) og Saja Halmat (11), klatrer på taket til deres gamle barnehage på Stovner. – Vi er en gjeng der alle får være med, uansett alder. Vi er fra mange land, fra Brasil, Vietnam, Irak og Pakistan. Vi er veldig forskjellige, men jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Vi passer på hverandre og støtter hverandre. Vi kommer til å være venner hele livet. Det er jeg sikker på.
Mahboob Alam Rana har satt seg i godstolen og er klar for noen timer med cricketkamp. Sammen med kona, fire voksne barn og svigerdatteren Hina Zaidi (31), bor han i et hus på Stovner.
Gymsalen i aktivitetssenteret på Haugenstua er fullstendig forvandlet. Stolene er pyntet med store rosa sløyfer. Gjestene sitter på rad og rekke med paljetter, høye hæler og tettsittende dresser og ser mot de to stolene på platået. Et etiopisk-eritreisk bryllup finner sted, og snart skal dansegulvet åpnes.
Hina Zaidi (31) er oppvokst i en blokk på Trosterud i Alna. For ett år siden giftet hun seg med Jamal og valgte å flytte inn til hans foreldre og tre søsken på tradisjonelt pakistansk vis, i et hus på Stovner. En gang i blant kjører hun sakte forbi barndomshjemmet. Noen ganger tar hun til og med en omvei bare for å kjøre forbi blokkene. – Der har jeg lekt, vært på taket, kjørt heisen opp og ned, løpt i branntrappene. Det var en egen trygghet der.
Despina og venninnegjengen danser hele veien hjem etter å vært på tivoli og konserter på Granittrock i bydel Grorud.
