Åpen klasse

– Jeg pleide å gå til pulten min så raskt som mulig med blikket festet til gulvet. Straks jeg satte meg begynte jeg å tegne, så det skulle se ut som jeg holdt på med noe. Bestevennen min var den eneste jeg snakket med i klassen. Når hun var borte var jeg helt alene. Navneoppropet og mitt ja, ble et bevis på at jeg faktisk var i rommet og forble noen ganger det eneste jeg sa i løpet av en dag. Slik gikk dagene over i år, og jeg falt dypere og dypere ned i et mørke. Jeg fortalte aldri noen hvordan jeg hadde det. Jeg tenkte de ikke ville merke det om jeg ble borte – Mari Reinton (19).

Utdrag av diktet Lit til kunsten av Ingve: Eg set mi lit til kunsten, han vil meg bare vel. Han blandar seg i dunsten av eksos her i mi sjel.

– Jeg våknet opp en dag uten noe håp for fremtiden. Den mørke natten hadde trengt seg inn i sjelen min, og den ville ikke skille seg fra meg. Ikke en gang i dagslyset. Jeg ville ikke leve slik. Selv det minste smil måtte tvinges fram. Dypt inne i denne paralyserende, følelsesløse tilstanden, skinte det en strime av håp over meg. Jeg klamrer meg fremdeles fast til dette håpet, om at jeg en dag, vil være mer tilfreds med livet. – Ingve (28).

– Noe samler seg opp uten konkrete ord eller bilder, bare et intenst følelsestrykk som ikke får noe utløp. Angsten blir altoppslukende, og noen dager føles det som om dette vonde aldri skal gå over. Jeg begynner å skade meg for å holde ut de verste dagene. Ved å perforere huden blir det litt lettere og jeg greier å samle meg. – Lise Klevestuen (29).

– Rundt meg høres stemmer og hurtige skritt. Slanger og ledninger er koblet til kroppen min og det piper i maskiner rundt meg. Jeg lever. Og det irriterer meg. Etter et par dager på intensivavdelingen blir jeg tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk. Rommene er nedstrippet og dørene er låst. Jeg hater det. Hva er vitsen med å sitte der, alene og isolert? Under samtale med overlegen greier jeg å overbevise han om at jeg ikke er akutt suicidal, og får reise hjem. Samme kveld gjør jeg et nytt forsøk. I løpet av den måneden prøver jeg fire ganger, den siste inne på akuttposten – Lise Klevestuen (29).

Raggarstevnet Wheels & Wings i Falkenberg, Sverige. Ordet raggar betyr å sjekke damer.

Raggerkulturen var egentlig en protestbevegelse på 50­tallet, men så har raggingen bare blitt værende.

Burn-Out. Nå i farger.

“En bil er ikke sint på deg. En bil er aldri forbanna. Jeg vil være ragger til jeg dør.” Carl Holmqvist (17)

Burn Out-­konkurransen i Falkenberg sentrum er ett av høydepunktene under stevnet.

Ebba Lindberg og en Cadillac på Circle K.

Hver en raggarbil har sin egen klubb. Bilen tilhører Screwdriver Cruisers, sjåføren Göteborgklubben Sölve. Festen i bilen har vart i mange timer allerede.

Veronica Antonsson og Nicklas Gren har innredet både leilighet, bil og piknikkbord som om de levde på 40­tallet. Til Wheels & Wings på Falkenberg kommer de med to barn og en Chevrolet Stylemaster anno 1948.