Portrett

Vinner

 

Andrea Gjestvang

Frilans

10 år etter 22. juli

Sommeren 2021 markerte ti år siden terrorangrepet på Utøya 22.juli 2011. Ung- dommene som overlevde har blitt unge voksne; de er studenter, arbeidstakere, arbeidsuføre, politikere, foreldre. Som alle andre. Men alle bærer på erfaringer som preger livet i dag.

Ina Libak (31) fra Averøya jobber som sosionom og sitter i kommunestyret i Ås samt fylkestinget i Viken for Arbeiderpartiet. Hun og samboeren fikk sitt første barn i 2021. «Som AUF-leder var det min jobb å gi folk håp, og da måtte jeg klare meg bra. Det er et stort ansvar for et ungt menneske. Jeg har mye godt i livet mitt. Men jeg føler noen ganger at 22. juli har gitt meg et alvor og en dybde. Jeg har både blitt lysere og litt mørkere.»

Juryens begrunnelse

En soleklar vinner. Ti år etter 22. juli er dette frem- deles en viktig historie. Portrettene rommer disse ti årene med liv på en unik måte. Man blir kjent med disse unge menneskene som var gjennom et helvete og hvordan de har kjempet seg tilbake til livet. Sterkt.

Aleksander Sandberg (26) fra Levanger jobber med kunde- service og bor sammen med forloveden sin. «Det jeg ønsker meg aller mest er et helt vanlig liv. Jeg vil gifte meg, stifte familie, ha hus, bil og hund. Være i en jobb jeg trives med – det må ikke være noe ambisiøst. Jeg vil oppleve livet for det det er verdt. Det var et øyeblikk da alt vi tar som en selvfølge i livet virket helt usannsynlig.»

 

Hanne Hestø Ness (29) fra Namsos jobber som portrettfotograf og har to små barn. «De første årene var jeg redd for livet mitt, jeg ble skremt av uniformer og høye lyder. Nå er det mer det at jeg er redd for å miste dem jeg er gladest i, siden jeg mistet bestevenninnen min på Utøya.»

 

Cecilie Herlovsen (26) fra Sarpsborg er hundre prosent ufør etter skadene hun ble påført på Utøya. Hun bor sammen med hunden Miko. «Jeg jobber aktivt med å komme meg ut av «Utøya-fengselet». Men på grunn av de fysiske skadene tror jeg aldri at jeg blir helt fri. Selv om jeg er sterk, er det fortsatt vanskelig å overleve hverdagen. I gode perioder føler jeg på en større livsglede enn før. Jeg har blitt mer selvsikker og reflektert.»

 

Torje Hanssen (23) fra Tromsø jobber med barn og ungdom, og lager musikk og kunst. «Jeg har alltid visst at mørket er livgivende, fullt av krutt og transformerende. Jeg har vært besatt av det vonde og av døden — at man kan dø når som helst. Fremtiden tenker jeg ikke på og jeg trenger ikke ambisjoner for å lykkes. Jeg koser meg allerede.».

 

Ylva Schwenke (24) fra Tromsø tar en master i global utviklingsteori og –praksis og jobber som journalist. «Det jeg sliter mest med nå, er vanlige 20-årsproblemer. Jeg stresser over eksistensielle spørsmål, som at jeg ikke vet hvor jeg er i livet, og hvor jeg skal. Det føles litt smått. Hvis jeg har en dårlig periode og møter utfordringer, pleier jeg å si til meg selv: Du kunne dødd som 14-åring. Du har det kjipt nå, men alternativet kunne vært å ikke finnes. Det setter ting i et større perspektiv.».

 

Eirin Kristin Kjær (29) fra Balsfjord jobber som politisk rådgiver i Utenriksdepartementet. «Til å ha blitt skutt fire ganger har jeg klart meg veldig bra. Det er ingenting kroppen min ikke klarer. Hendelsen preger meg fordi jeg har fått erfaringer som de fleste andre mennesker ikke har. Det gir en innsikt som jeg tar med meg i mitt politiske engasjement. Jeg lærte mye om meg selv. Ikke minst å nyte livet mens man har det.»

 

Natia Chkhetiani (33) fra Kutaisi i Georgia bor i dag i Norge sammen med mann og barn. Hun jobber med mangfold, integrering og likestilling. «I de ti årene som har gått har jeg brukt mye krefter på å distansere meg fra alt som har noe med 22. juli å gjøre – inkludert politisk og sosialt engasjement. Men du kan ikke flykte fra opplevelsene dine med taushet. Da ender du i konstant kamp med glemselen og kommer ikke videre.»


2. pris

 

 

Janne Møller–Hansen

VG

Hesteterapi

Nicholas Dreyer er krigsveteran med posttraumatisk stress. Han går til terapi hos psykiater Norunn Krogstad som bruker hest i behandlingen.

Juryens begrunnelse

Et bilde vi ikke har sett før, som drar igang følelser. Man kan se hvordan han har det, han trenger varme fra dyret. Et veldig sterkt og annerledes bilde av han.


3. pris

 

 

Jørn H. Moen

Dagbladet

Kenths lange farvel

Kenth Frelsøy Brelin har MS av den mest hissige varianten. Primær progressiv multippel sklerose rammer kroppens sentralnervesystem. Han er opptatt av å snakke om aktiv dødshjelp og menneskerettigheter for mennesker med funksjonshemninger. — Jeg klarer ikke være den faren jeg ønsker for barna mine.
Ei heller en god ektemann for kona mi. Jeg har ikke et arbeidsmiljø, jeg har ikke et studiemiljø, jeg har ikke et sosialt miljø. Jeg har ingen muligheter i livet,
og går sakte, men sikkert mot døden. Jeg er i en dyp eksistensiell krise og føler jeg ikke har noe å leve for. Jeg vil ikke ha hjelp til å dø, jeg vil ha hjelp til å slippe
å leve, sier han.

Juryens begrunnelse

Det er vanskelig å ta et så enkelt og samtidig sterkt portrett. Man merker at fotografen har gitt av seg selv. Et bilde hvor man møter døden. Det er som om han ser inn i det store intet.

 

 

 

Logoen til Adresseavisen
Logoen til Aftenposten
Logoen til Bilder Nordic
Logoen til Bergens Tidende
Logoen til DN
Logoen til Foto.no
Logoen til M24
Logoen til Morgenbladet
Logoen til NRK
Logoen til Sony
Logoen til VG