Åpen klasse
Vinner
Mona Ulriche Schanche
Frilans
Ikke gi meg en grunn til å bli
Tomheten, på rommet hos familien på Stovner. Daniel og jeg har hatt en tung samtale om hvordan tankene hans ser ut, og han sitter igjen med en gjennomgående følelse av tomhet. «Jeg er ikke verdt denne verden, jeg vil ha fred, jeg orker ikke mer.» skrev Daniel i selvmordsbrevet sitt til meg. Tre ganger har jeg reddet livet hans og tre ganger har jeg gitt ham en grunn til å bli. For ham er jeg sola, men ingenting når bunnen av et sort hav. Da jeg ble kjent med bestekompisen min så møtte jeg en intelligent mann med mye omsorg og autoritet. Han gikk alltid med Batman-logo på klærne og favorittfargen hans var rosa. Det tok meg ikke mer enn to uker før han fortalte meg om tidligere selvmordstanker. Et halvt år senere innrømmer han at han skulle ta livet sitt den sommeren vi brukte på å danse, bade, spise god mat og kjøre ut i solnedgangen på eventyr. Han ville dø «while on top». Plutselig møtte jeg en redd, sårbar og liten versjon av ham. Over de neste månedene delte han alt med meg, bortsett fra datoen alt skulle slutte. Ved hjelp av en felles venninne la vi en plan, at han ikke skulle få lov til å dø før han i det minste hadde prøvd «alt». Men jo nærmere han kom den tidligere planlagte dagen, jo vanskeligere var det å kjempe. Etter et halvhjertet forsøk den andre januar i 2021 fulgte to måneder med innleggelse, behandling og meditasjons- timer hvor han skulle tenke seg bort til en vakker strand.
«Det gjør vondt hver time, hvert minutt og hvert sekund av hver dag, hvor jeg ikke kan ta på meg masken og tilsløre hverdagen.» 10. november har han overlevd i 313 dager. Daniel står opp, lager seg frokost og husker at han gledet seg til jobb. Han har fått en stilling som assisterende ferskvaresjef på en ny Meny-butikk som åpner om to dager. Det siste han husker er å gå inn i dusjen. Det neste… at han ligger i en sykehusseng. Ikke husker han telefonsamtalen vår heller. «Kunne du ikke bare ha ringt meg senere», sa han fortvilet, «så hadde jeg ikke måttet være her nå». Tre ganger har jeg reddet livet hans. Spørs- målet er om jeg kan gi ham en grunn til å bli.
Juryens begrunnelse
Et arbeid som utføres respektfullt. Juryen har aldri sett så sterke bilder relatert til selvmord som disse. Det har vært et skifte i hvordan selvmord blir omtalt i det norske ordskiftet og i medie- ne de siste årene. Det er mer åpenhet. Vinnerbildet er tatt ut fra en lenger serie, som er gjennomført og utrolig sterk. Det var ikke mulig å publisere hele denne serien her, og juryen har derfor valgt ut ett bilde. Det ville vært unaturlig å ta ut enkeltbilder. Portrettet kan også evne å heve en debatt som juryen mener det er ekstremt viktig å ta. Det er et tema som mange foto- grafer har vært urolige for å jobbe med, som er ufattelig vanskelig å ta tak i. Denne fotografen har klart det.
2. pris
Kristine Nyborg
Frilans
Mammahjerte
Hverdagen er vakker, et glansbilde vi setter i album og peker på med glede i stemmen og minner i ho det. Midt i hverdagens anstrengelser og avbrytelser står mor og holder tøylene. Da jeg fikk barn flyttet vi til Canada hvor barnehagen for våre tre barn ville kostet 22 000 kr i måneden. Det hadde vi ikke råd til, så
jeg tok på meg hovedansvaret for barna. Dette er historien om det.
Å lage barn er en biologisk prosess. Å bli mamma er er så mye mer enn det. Kroppen min fødte tre barn på 15 måneder og alle milepælene kom så brått på at jeg mistet fotfestet.
Juryens begrunnelse
En vakker skildring av noe som er vanskelig å fotografere – hverdagen. En universell fortelling mange kan kjenne seg igjen i og fotografen har lykkes med å lage harmoniske bilder og formidle følelsen av å være forelder.
3. plass
Martin Slottemo Lyngstad
Aftenposten
All–inclusive alderdom
I Bovieraen regner det aldri. Det er aldri for kaldt. Aldri for varmt. Du trenger ikke måke snø og heller ikke klippe plenen. Men litt sosial bør du være. For under byggets enorme glasstak, mellom 1600 eksotiske planter, palmer og bananer, kan du tusle rundt i slippers og hawaiiskjorte året rundt. Da møter du naboer. De er dine nye venner. De har alle grått hår. Eldrebølgen velter inn over Norge og Sverige. Folk lever lenger, og i 2030 vil det for første gang være flere over 65 år enn barn i Norge. 130.000 flere over 80 år enn i dag. Slik rigger eldre seg for å unngå kommunale sykehjem.
— Når det blåser småjævler ute, da er det helt herlig her. Tore Aleksandersson deltar fast på bouls-spill hver mandag og torsdag i den tropiske hagen.
Juryens begrunnelse
Nå kan vi være sosiale igjen! Livet er i gang. En serie som viser glede, er livsnær og kommuniserer noe helt annet enn et år som ellers har vært fylt av veldig mange ensomme eldre.