Barn i seng / Libanon

Fatima Skaiki forsøker å trøste datteren Ivana (2), men det er ikke mye hud moren kan ta på. Den lille jenta ble kraftig forbrent i et angrep i familiens landsby sør i Libanon. Ivana og storesøsteren lekte ute, forteller faren, da et missil landet i nabolaget og sprengte det han mistenker var et våpenlager gjemt i en garasje. Tegnene til en ny krig i Libanon var der, likevel var overraskelsen stor da den faktisk brøt ut i september. Ingen kunne forutsett at det omfattende israelske personsøkerangrepet ville bli det som utløste nok en krig mellom Israel og Hizbollah. Spektakulært og enestående, var blant ordene som ble brukt for å beskrive angrepet. Da krigen startet for fullt kom advarslene om storkrig. Det skjedde ikke, og konsekvensene var igjen hardest for libaneserne: Etter personsøkerangrepene var folk så redde for at ny elektronikk kunne sprenge at de kastet masse. Snart fulgte eksplosjoner i Beirut med nesten daglige missilangrep i Hizbollahs forstad sør i byen. Over 3000 mennesker er drept. Over en million mennesker er drevet på flukt.

Juryens begrunnelse

Årets bilde konfronterer oss med den brutale virkeligheten av krig – en ubehagelig og direkte sannhet som det er umulig å se bort fra. Den rosa smokken og de rosa neglene trekker bildet sammen og gir det en gjenkjennelighet som gjør det nært, selv for mennesker langt unna konflikten. Bildet er ikke staget, det er uperfekt i all sin nakenhet, men nettopp derfor så sterkt. Det oppsummerer de siste årenes tragedier og krigens konsekvenser for dem som rammes hardest. Det er dette pressefotografiet handler om og fanger et øyeblikk som gjør at ingen kan si «jeg visste det ikke». Dette bildet er en sterk representant for virkeligheten vi må forholde oss til.