Nyhetsreportasje
1. pris
Demonstrantene sørget for å ha brennende bildekk mellom seg og opprørspolitet gjennom natten til torsdag 20. februar.
Paal Audestad
frilans / Aftenposten
Den svarte torsdagen
Det hadde vært politisk uro i flere måneder i landet. Det hadde vært fredelige protester i flere uker. Men på akkurat denne dagen handlet det om brutte barrikader i Ukrainas hovedstad Kiev.
I ukene som kom, skulle landet miste en del av seg selv. I månedene som kom, skulle østlige regioner rives i filler. Men på akkurat denne dagen handlet det om å finne ly i Ukrainas hovedstad Kiev.
Det handlet om demonstranter som kastet brostein mot soldater som skjøt med skarpt. Det handlet om dem som søkte ly, og dem som ikke fant det. På Den svarte torsdagen, 20. februar 2014, mistet over 50 demonstranter livet midt i sentrum av en europeisk hovedstad. På akkurat denne dagen ble Ukraina aldri det samme igjen.
Juryens begrunnelse: Et drama fra en av årets største nyhetshendelser. Denne serien skiller seg markant fra de mange innsendte Ukraina-reportasjene. Bildene viser en fotograf som går et skritt tettere. Dette er nyhetsreportasje i sin reneste, mest oppriktige og viktigste form. Intensiteten opprettholdes gjennom hele serien takket være stram redigering.
En demonstrant sitter i dekning for snikskyttere som befinner seg øverst i bakken bak. De fleste som omkom 20. februar ble skutt her.
En demonstrant bæres i sikkerhet. Han viste seg å være drept av snikskyttere.
Demonstranter ble skutt av snikskyttere da de prøvde å flytte barikadene i retning nordøst for Uavhengighetsplassen i Kiev. Her bæres en skutt mann i sikkerhet.
En mann skutt av snikskyttere bæres i sikkerhet gjennom uavhengighetsplassen i Kiev
En demonstrant er skutt og drept av snikskytter.
Midt mellom aske, gassbind, hjelmer og våpen messer en kvinne om fred og forsoning i religionens navn.
Neste morgen, demonstranter brenner bildekk for å hindre sikten til snikskytterne.
2. pris
Noen av de innsatte ved Trandum transittmottak ved Gardermoen benytter den ene timen med lufting til å trene.
Espen Rasmussen
VG
Kastes ut
Immigranter uten papirer eller lovlig opphold i Norge sendes til Trandum transittmottak. De fleste tilbringer noen få dager i mottaket, før de sendes ut av landet med fly. Transittmottaket drives som et fengsel, med høy sikkerhet, gjerder, vakter og strenge regler.
Juryens begrunnelse: Fotografen gir oss et sjeldent direkte innblikk inn i en tematikk som, til tross å ha stått høyt på den politiske dagsorden gjennom mange år, i liten grad er dokumentert visuelt. Serien er stramt og nøyaktig redigert. Den verken fordømmer eller forherliger. Den viser hverken helter eller tapere, men gir oss innblikk en del av samfunnet som er viktig å dokumentere slik at vi som ser kan forstå.
Pågripelsesgruppen i Polieiets Utlendingsenhet (PU) er på Haslemoen mottak i Hedmark. De gjennomfører pågripelser om natten slik at færrest mulig skal stikke av i forkant. Noen av de pågrepne sendes rett til Gardermoen og på fly ut av landet, andre blir plassert på Trandum.
Pågripelsesgruppen anholder flere asylanter. En av de pågrepne oppfører seg aggresivt, og politiet tilkaller ekstramannskap til rommet. Mannen ber før han blir påsatt håndjern og fraktet til bilen.
Asylsøkere som rammes av Dublin-konvensjonen pågripes og sendes tilbake til det europeiske land de først ankom.
En av de pågrepne fraktes av flere politimenn ut i den ventende bilen, før han kjøres til Gardermoen og settes på et fly ut av landet.
En vakt i korridoren på Trandum transittmottak.
Muhamed Hassan Zadeh fra Afghanistan sier han mistet sine foreldre i jordskjelvet i Bam, Iran, i 2003. Han er redd og vet ikke når han sendes tilbake til Afghanistan. Nå venter han på Trandum for å bli sendt tilbake.
Abbas Ram fra Iran er nettopp ankommet Trandum. Politiet tok ham på gata da han var ute for å kjøpe bleier til barnet sitt. Han ble sendt rett til Trandum, uten mulighet til å si noe til moren til sitt barn. Nå står han på speilet, der alle nyankomne må kle av seg for full kontroll.
Immigranter som rammes av Dublin-konvensjonen går inn på Norwegian-flyet som skal frakte dem fra Gardermoen til Roma.
3. pris
I de påfølgende dagene ble lokale gruvearbeidere satt til å lete etter lik og vrakrester i det enorme området, mens pro-russiske opprørere voktet flyvraket. 298 mennesker ble drept.
Kyrre Lien
frilans / VG
MH17
17. juli ble Malaysia Airlines sin flyvning, MH17, skutt ned over Grabovo i Øst-Ukraina.
Juryens begrunnelse: Infernoet er over og alt er rolig. De stillferdige bildene inneholder grusomme detaljer, en fortelling om en grusom historie. En stramt redigert fortelling om vår frykt og sårbarhet i en utrygg verden.
Et halvt år senere ligger fremdeles mange av dokumentene til passasjerene på kontoret til ordføreren i byen. Han venter på at Organisasjon for Sikkerhet og Samarbeid i Europa skal hente dem.
Flydeler, lik og seter ble spredt over et enormt område.
Svært sterke indisier tilsier at det var pro-russiske opprørere som skjøt ned flyet som var på vei til Kuala Lumpur.
Lokale menn hjelper til med å hente lik som ble spredt over et stort område.