Dokumentar utland
1. pris
Hans Jakob (30) på kaien i den lille bygda Hvannasund nord på Færøyene. Han har jobbet som fisker siden han var 15 år, og reiser i månedsvis med norske trålere: – Selvfølgelig drømmer jeg om kone og familie, alle som har følelser inni seg ønsker vel det?
Andrea Gjestvang
Panos Pictures
No man is an island
Siden finanskrisen på 90-tallet har kvinneflukten fra den færøyske landsbygda til hovedstaden og ut av landet etterlatt sam- funnet med en stor overvekt av menn. Mange unge kvinner reiser til utlandet for å studere, og mer enn halvparten vender ikke tilbake. De ser ingen fremtid i bygder, hvor et tradisjonelt levesett med jakt, fiske, sauehold og industriarbeid står sterkt
Juryens begrunnelse: Serien er klassisk løst med fint håndverk, og den forteller oss noe nytt: Om kvinnene som har dratt og mennene som er igjen. Selv om det er mange bilder, kjeder man seg ikke. Det er gledelig å se en dokumentar fra nettopp Færøyene.
Tor Egil (63) er ungkar og tar seg en ettermiddagslur på sofaen i hjemmet sitt i Sand. Han har jobbet som fisker, bilmekaniker og musiker. – Når jeg er på sjøen er jeg bundet til arbeidet. Derfor nyter jeg friheten når jeg er på land, forteller han.
Et fiskeoppdrettsanlegg utenfor kysten av Bordøy. Fisket er den viktigste inntektskilden til Færøyene, og sørger for mange arbeidsplasser -– først og fremst for menn.
Saueslakting i Kalbaksbotnur. Slaktingen foregår manuelt, ute på gårdene. Fedre lærer sønnene hvordan de skal slakte, og på den måten blir tradisjonen ført videre til neste generasjon.
En katt titter opp det tradisjonelle fårekjøttet skerpikjøtt – lufttørket fårekjøtt som henger utendørs fra september til desember.
Andrias (54) er ugift og bor sammen med sin mor, Olova (80), som er dement. Han vokste opp med en far som på havet i månedsvis, og savnet ham veldig. Selv reiser han ut på kortere turer med en 30-tonns linebåt.
Vidareidi er den nordligste bosetningen på Færøyene, og ligger på øya Vidøy. Bygdas rundt 350 innbyggere har tradisjonelt livnært seg av fiske.
Andrias og katten. Andrias jobber som sauebonde og fisker nordpå. Som ung mann studerte han i Danmark for å bli lærer, og da hadde han kjæreste. Etter at han kom tilbake til Færøyene har han vært ungkar.
En ung kvinne passerer en rad med menn på lørdagsdans i bygda Vagur på den sydligste øya Sudurøy.
Aadne og Jóannes (52) er tvillingbrødre og ugifte. Hver dag klokka ett spiser de middag hos far deres i Klaksvik.
En gruppe menn tar en pause under merking av sauer på øya Kunøy. Sauedrift utgjør den største formen for landbruk, og arbeidet er ofte en viktig sosial møteplass i bygdene.
På havna i Nordrepil står pensjonerte fiskere og binder agn til båtene som skal ut med langline. Selv om det er mest å tjene på de store trålerne, fisker mange færinger fra mindre båter.
Hjálmar Hátun poserer for et portrett etter en lang dag med saueslakting. Han hjelper en venn, og får kjøtt som betaling.
To unge menn henger på kaia i Hvannasund. De forteller at damene i bygda enten er godt gift – eller flyttet ut.
En bilvei snirkler seg gjennom det grønne landskapet. Været på Færøyene kan skifter fra sol til regn og tåke på få minutter.
Kveldsstellet i sauefjøset er ferdig for Pætur (40). Han er ungkar, og bor sammen med bestemoren sin. Han tror mange av kvinnene som har reist ikke lengter tilbake til det han kaller “det patriarkalske samfunnet” på Færøyene.
2. pris
Liepaja, Latvia, 2. juni 2016: Under den kalde krigen var fortene utenfor kystbyen Liepaja yttergrensen i det enorme sovjetiske regimet. I dag er det en badeplass.
Paul S. Amundsen
Europa
En fire år lang reise gjennom 37 av Europas 44 land. År preget av migrantkrise, brexit og fremmedfrykt. Fragmenter av europeisk historie, slagmarkene, de smeltende isbreene og grensegjerdene som har blitt reist. Og viktigst av alt – den unge generasjonen europeere som vokser opp omgitt av store endringer. Et slags portrett av et kontinent.
Juryens begrunnelse: En omfattende dokumentar som fremstår tidløs. Det er kun små hint som peker mot vår tid. Det er en stor styrke at man ikke umiddelbart aner om man befinner seg i Øst-, Sør- eller Vest-Europa. Blikkene til ungdommen rundt på kontinentet rommer så mye, og bildene er tro mot de som står foran kameraet. Rekker nesten helt opp.
Lisboa, Portugal, 14. januar 2017: Ines Andrade e Sousa og Manuel Mendes de Almeida. – Vi bor fortsatt hos foreldrene våre, hver for oss, slik som de fleste andre unge i Portugal. Vi flytter ikke ut før vi eventuelt får en jobb og gifter oss. Vi studerer og er med venner, han studerer økonomi på er går et bra universitet, og jeg studerer utdanning, men har funnet ut at jeg ikke vil bli lærer, så akkurat nå er jeg litt lost, sier Ines.
Charleroi, Belgia, 29. mars 2018: Bak jernbanestasjonen i industribyen Charleroi ligger restene etter en provisorisk leir som ble satt opp under flyktningekrisen.
München, Tyskland 8. april 2017: – Vi har på en måte mindre frihet enn unge som vokste opp på åtti- og nittitallet. Vår generasjon opplever et veldig press på hvordan vi ser ut. Sosiale medier har stor påvirkning på våre liv, og har bidratt til at vi har mistet mye av vår frihet, sier Clara Krieger.
Roszke, Ungarn 6. april 2017: Ungarske myndigheter har satt opp et 180 kilometer langt gjerde langs grensen til Serbia for å hindre flyktninger i å ta seg inn i landet.
Blackpool, Storbritannia 4. september 2016: Siobhan Rosie. – Folk tiltrekkes av Blackpool, på godt og vondt. Mange reiser hit for å feste. Selv er jeg usikker på hva jeg vil med livet. Kanskje reiser jeg til Skottland en dag, sier hun.
Rhone-isbreen, Sveits 6. september 2018: Deler av Rhone-isbreen i de sveitsiske alper er dekket med hvite presenninger for å bremse smeltingen av isbreen, som i likhet med de fleste isbreer i Europa, har blitt betydelig mindre de siste ti-årene.
Chisinau, Moldova 29. april 2018: Diana Hapun. – I dag gifter jeg meg. Det er en stor dag for meg, sier hun.
Pripjat, Ukraina 27. august 2018: Frem til april 1986 var Pripjat en livlig by med 50.000 innbyggere, en fornøyelsespark, skoler og arbeidsplasser, men etter atomkraftverk-ulykken i Tsjernobyl i1986 har byen vært forlatt.
Liepaja, Latvia 1. juni 2016: Studentene Edgar (fra venstre) og Kärlis.
Verdun, Frankrike 24. mars 2018: Nærmere ti millioner soldater mistet livet i de blodige slagene under første verdenskrig, og noen av de verste kampene fant sted i skyttergravene i Verdun, som i dag fortsatt skimtes i landskapet, som bølgefomede hull.
Bucuresti, Romania 27.04.2018: Andrei Matei og Alessia Chavez Lynch. -Romania er litt som USA på seksti-tallet. Vi ligger litt bak andre land. Skolesystemet lærer oss ikke å tenke selv, sier Alessia.
Tirana, Albania 7. oktober 2016: Under kommunisttiden var Albania et av Europas mest lukkede land. I dag er statuene av Lenin og Stalin fjernet, men det vesle landet er fortsatt blant de fattigste i Europa.
Praha, Tsjekkia 13. april 2017: Sheron Jirak. – Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre i fremtiden, sier hun.
Skaramagas, Hellas 29. november 2017: En gutt fra Syria leker utenfor flyktningeleiren Skaramagas, som er en av leirene som er bygget opp for å ta hånd om de mange flyktningene som har kommet til Hellas de siste årene.
3. pris
Shlomo og Miri Ovadia er pyntet og har stiglet barna før de alle er klare for den ukentlige sabbat-markeringen i bosettingen Halamish på Vestbredden. Han tar maskingeværet på ryggen og triller vognen sammen med resten av familien til bønn i synagogen.
Espen Rasmussen
VG
Bosetterne
I 2018 feiret Israel 70 år. Siden de historiske maidagene i 1948, har israelerne ligget i konstant konflikt med sine arabiske naboer. 400.000 israelere er bosettere på det okkuperte Vestbredden. Etter statsdannelsen ble over 700.000 palestinere jaget på flukt. To folk forlanger kontroll over det samme landområdet: Det hellige land.
Juryens begrunnelse: En gjennomarbeidet serie med flere sterke enkeltbilder. Det første bildet med kalott og gevær plasserer oss umiddelbart i konflikten. Serien burde vært kortere da noen bilder trekker helhetsinntrykket ned.
Siloh på Vestbredden er blitt et viktig historisk område for jødene og bosettere, og arkeologer jobber fortsatt med å grave ut rester etter eldgammel bosetting her. Dette var en gang i tiden jødenes religiøse hovedsted.
Barna i den jødiske bosetningen Esh Kodesh blir tidlig opplært til å hjelpe foreldrene. Sara (10) og Yonadar (1,5) sørger for dagens lunsj. Familien flyttet til den lille fjelltoppen som nå er bygget ut med mange midlertidge hjem. Området rundt settelmentet er voktet av israelske soldater.
34 år gamle Aaron Katzov bor sammen med sin familie i bosettingen Esh Kodesh på Vestbredden. 50 – 60 ortodoks jøder bor i det lille sammfunnet på fjelltoppen mellom de palestinske byene Ramallah og Nablus, og overvåkes av soldater, vakttårn og videokameraer.
Neomi (13) øver på dans i et silkelaken i hjemmet sitt i Esh Kodesh, et okkupert landområde mellom byene Ramallah og Nablus på Vestbredden.
300 år før det første tempelet ble bygget i Jerusalem var Shiloh den religiøse hovedstedet for det israelske folket. I dag fortsetter utgravinger for å avdekke mer av stedets historie, og turister fra hele Israel og verden kommer til byen for å besøke det historiske stedet.
Settlere i byen Shiloh jobber sammen for å lage en videofilm for 70 årsjubileet for staten Israel utenfor en lokal kafe.
– Jeg føler jeg birdrar til det som er kjernen i zionismne. At Israel, jødenes land, skal utvides, sier Aaron Katzov mens han vanner trærne på eiendommen sin i bosettingen Esh Kodesh på Vestbredden.
Huset til familien Katzov i bosettingen Esh Kodesh på Vestbredden. De fleste av familiene som bor her har mange barn, som blir fraktet med pansrede busser til skolen.
Navee (4) på sykkelen sin ned hovedveien i bosettingen Halamish på Vestbredden under sabbaten. I 2017 ble tre bosettere her stukket i hjel, og for to år siden ble 15 boliger brent ned.
