Dokumentar Norge

— Asylsøkerne bodde i leiligheter og på hotell i Athen i to måneder i påvente av å få reise. På grunn av et utbrudd med vannkopper måtte familiene som bodde på Hotell Balasca sitte to uker i karantene på rommene sine. Barna fikk ikke lov til å gå ut og leke. Datteren til Zaid og resten av familien har bodd i en egen leilighet på grunn av helsetilstanden til barna og slapp unna. Men også de beveget seg sjeldent utenfor, bare for å handle mat.

10. september 2020, dagen etter at det brant i Moria-leiren på den greske øya Lesvos, ba Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) om å sende en forespørsel til EU og greske myndigheter for relokaliseringen av syriske barnefamilier til Norge. I løpet av høsten fikk FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ansvar for å plukke ut de 50. UNHCR brukte et register de har over alle migranter som har ankommet flyktningleirene i Hellas. I januar 2021 var Politiets utlendingsenhet (PU) i Athen for å ha ID-samtaler med asylsøkerne på den norske ambassaden. PU kontrollerte asylsøkernes fremlagte dokumentasjon og ID-papirer for å avdekke om asylsøkerne var en mulig sikkerhetsrisiko for Norge. Ved hjelp av tolk måtte de fortelle PU hvem de var, hvorfor de forlot Syria og om tiden før de flyktet.

Zoran (11) gleder seg til å få gå på skole igjen. I tillegg til å snakke arabisk og kurmanji, lærte han seg farsi og engelsk i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos. Han sier han så engelske ord, skrev dem ned og brukte dem når han snakket med folk som jobbet i leiren.

Asylsøkerne ble covid- testet hver uke den siste tiden før avreisen til Norge. En siste hurtigtest ble utført i Athen. Testresultatene, samt attester fra diverse helsesjekker og dokumentasjon som de trengte for å komme seg inn i Norge, fikk alle asylsøkerne utdelt i plastposer av FNs organisasjon for migrasjon (IOM), på flyplassen i Athen.

Under mellomlandingen i Amsterdam, snakker flere av asylsøkerne ivrig med hverandre, andre sover i flyplasstolene. Flyet fra Athen gikk klokken 06.00 om morgenen. De minste barna løper rundt på gulvet og leker med hverandre. Noen av de eldre barna har allerede begynt å lære seg norsk. De kan telle til tjue, spørre hvordan det går og ramse opp norske ord for ulike familiemedlemmer. Yara, Zaid og barna gjør seg klare til den siste biten av en lang reise. For enkelte har den vart i snart to år.

Da Yara var inne på et intervjurom med PU på den norske ambassaden i Athen, gråt datteren hennes nesten hele tiden. En apekatt hun fant i en lekekasse på ambassaden, ble trøsten. Ambassaden ga den til henne i gave da de dro derfra. Den er nå med til Norge og kan fint brukes som pute.

Noen av flyktningene måtte vente i fire måneder på hotellet i Athen før de fikk komme til Norge. Barna deres fikk ikke lov til å bevege seg uten- for hotellrommet. – Etter at vi kom til Råde, der barna kan løpe fritt, har de klaget over at de er støle av å bevege seg så mye. Knær og ledd er rustne, sier en av flyktningene.

Ikke langt fra det nasjonale ankomstsenteret i Råde i gamle Østfold, ligger en innsjø. Dit går ofte Afran, Awira og barna deres på tur mens de ventet på svar på asylsøknadene sine.

Politiets utlendingsenhet (PU) skjermet de syriske familiene fra pressekorpset som ventet på Gardermoen, og kjørte dem rett til Råde. Der hadde rundt femten nordmenn møtt opp utenfor de høye jernportene til ankomstsenteret med norske flagg og plakater det sto «Welcome» på. Knut Jostein Berglyd, stedlig representant for UDI ved ankomstsenteret, mottok over hundre meldinger med spørsmål om asylsøkerne da de ankom. Han hadde over femti telefonsamtaler og gjorde elleve intervjuer samme dag. Han har i løpet av fem år aldri opplevd like stort medietrykk rundt en gruppe asylsøkere.

Omar ble pappa for fjerde gang mens de fortsatt var i Hellas og ventet på å få komme til Norge. Sønnen, som er litt over to måneder, er dermed den 51. flyktningen som Norge relokaliserte fra Hellas i denne omgangen. – Jeg er blitt både mamma og pappa til fire barn siden dere så meg sist, sier han. — Å komme til Norge er som å komme ut av fengsel. Jeg føler jeg er født på ny. Jeg var død før, du kan ikke spørre en død mann hvordan han har hatt det.

Klokken er åtte om mor- genen, og Yara ordner håret til datteren på fire år som akkurat har stått opp. Hun skal ha første dag i barnehagen og har i den anledning fått utdelt en flunkende ny sekk fra Steinkjer kommune. I Syria var barnehage noe bare de aller rikeste benyttet seg av.

Zaid klipper håret til sønnen på tre år. Hoved- grunnen til at familien til slutt bestemte seg for å reise fra Tyrkia til Europa var fordi sønnen hadde nyresvikt og ikke fikk tilstrekkelig hjelp ved tyrkiske sykehus. På den greske øya Samos måtte de også kjempe for å få helsehjelp.

På de drøyt fem årene siden flyktningkrisen toppet seg har over 4,1 millioner mennesker søkt asyl i EU. Likevel har ikke unionen klart å lage et felles system for fordeling av asylsøkerne. I stedet tviholder de på Dublin-forordningen, som sier at asylsøkere skal søke asyl i det første EU-landet de kommer til. Derfor hoper antallet seg opp i land som Hellas og Italia — Europas yttergrenser. Under koronapandemien er situasjonen blitt ekstra ille — så desperat at flere av flyktningleirene ble påtent høsten 2020. Globalt er antall overførte kvoteflyktninger redusert med omtrent 50 prosent de siste tre årene, ifølge Flyktninghjelpen. Norge har i lange perioder mottatt flere asylsøkere enn det befolkningstallet skulle tilsi, men fra 2016 til nå har vi mottatt færre.

17. mai ble annerledes i 2021. Barnetoget i Kristiansand ble avlyst, men Mottaksskolen, en institusjon for barn som ikke behersker norsk, arrangerte et lokalt barnetog uken før. Til tross for pandemi og regn på nasjonaldagen, ble i det likevel konserter og taler ved kaia.

Elevane på Leirvik skule vil gjerne vite kva ein norsk statsminister gjør på fritida. — Hvilken fritid? spør statsministeren.

Ungdommens blåskap. Det er såkalt Høyre Walk i Bekkjarvik, og Erna-ungdommen har møtt opp, væpna til tennene med totebaggar, buttons og mobilar. Stemmerett ikkje inkludert.

Skjersholmane på Stord er valkampens nye episenter. To tredjedeler av landets statsministerkandidater (Slagsvold Vedum og Solberg) møtast tilfeldig ein fredag føremiddag.

Lucas Ek er Vestlands største Erna Solberg-fan, muligens slått av kompisen, som faktisk har tre Erna-buttons på hettegensaren. Lucas nøyer seg med to, som ein kan sjå.

Ei stille stund på M/F Husavik. Landets statsminister til venstre for ein gongs skuld. Anette Kaland og Kaja Seterdal til høgre.

Den fjerde statsmakt i aksjon. Nettavisens Heidi Schei-Lilleås bruker reklame- pausen til å rapportere heim kva Erna og gjengen eigentlig seier under partilederdebatten hos TV 2.

True Blue. Meiningsmålingane seier muligens, muligens, noko heilt anna, men Ida Steinsland Lutro har ikkje mista trua. Fire nye år.

Ikkje altfor nær folk. Blå rockeringar sikrar nødvendig avstand. Amache Ali får sin Erna-autograf i Nygårdsparken, Bergen.

Høgre has left the building. Gjett korfor: (1) Få fart på Norge igjen, eller (2) Ta gruppebilde med Erna ute i streeten?

Blå måndag. Erna Solberg stemmer heime på Skjold skole den 13. september. Magekjensla er litt uklar, medgir ho. Det er ikkje stemmetala seinare på dagen. Over og ut for denne regjeringa.

Iben Jeppesen og Finn Tangemann prater sammen, mens Jonathan Lautmann (23) og Carola Rackete (33) seiler båten mot neste stopp på renseruten. Mannskapet bor på seilbåten Fonn. Den er brukt som en flyttbar base som kan nå forsøplede områder langs kysten.

Kajsa Haabet Kleivane (21) strekker seg for å nå søpla inne i dammen på en øy utenfor Bolga. De frivillige deler øyene i sektorer for å rydde plasten på en mer effektivt måte.

Jonathan Lautmann, Iben Jeppesen og Finn Tangmann tar en svømmetur ved Sandnessjøen havn etter å ha kommet tilbake fra en dag med rydding.

Finn Tangemann tar seg en lur på en av fridagene. Strandrydding er en fysisk krevende jobb. Hvile er også en viktig del av dagen.

Kajsa Haabet Kleivane venter på tur til å fiske. Mannskapet gjør sitt beste for å leve bærekraftig og prøver derfor å fange sin egen mat.

Rolf-Ørjan Høgset (48) legger til kai ved en øy for å samle mannskapet og mer søppel. I løpet av fem år samlet organisasjonen cirka tusen tonn søppel fra avsidesliggende områder langs norskekysten.

Finn Tangemann og Iben Jeppesen lener seg mot den sterke kystvinden under en ettermiddagstur. De frivilliges tid ved kysten er også en søken etter vennskap og unike erfaringer.