Åpen klasse
1. pris
Her heng kleda til farmor og bestefar på rommet deira. Dei går nesten utan unntak kledd i raudt og blått.
Matilde Solsvik
Bilder Nordic
Bobla
Besteforeldra mine har alltid støtta meg, utanom den gongen eg sa at eg skulle ta nasering. Kva skjedde? Eg har vakse opp rett ved sida av besteforeldra mine og brukt utallige timar med dei. Dei har vore ein viktig del av mi oppdraging og sørga for at eg har følt meg elska av både dei og Jesus. Då eg var 16 år og sa eg skulle ta nasering, vart eg møtt på ein annan måte. Eg såg nye sider ved dei, sider eg ikkje visste dei hadde. Dei vart sinte og sa at nasering var styggedom. Etter fleire diskusjonar med dei, over fleire år, sa til slutt farmor at om det betydde så mykje for meg, så hadde det ikkje lenger noko å seie for ho. Det viktigaste er det som er i hjartet, sa ho. To månadar seinare tok eg nasering. Forholdet vårt er uendra. Heile denne situasjonen satte i gong ein tankeprosess. Besteforeldra mine har levd saman i si eiga, vesle boble i grenda vår nesten heile livet. Dei to. Med sine rutinar, tankar og tradisjonar. Dei er dei mest kjærlege personane eg kjenner, men også dei mest skeptiske og konservative. Eg kjenner dei som besteforeldra mine som elskar meg så høgt, men kven er dei eigentleg?
Juryens begrunnelse
En usedvanlig velgjort reportasje om eldre som er tilstedeværende fotografert. Vi ser fotografens besteforeldre, som blir symboler for norsk kultur og tradisjon, og forståelse mellom generasjonene. Det er mye humor, selvironi og varme i denne serien.
Bestefar tek på seg finstasen i stova. Han går alltid med ein sandal eller spesiallaga sko, då den eine foten er blitt kortare enn den andre og gjer det vanskeleg å gå.
Når det vert for kaldt å gjere opp fisken ute, hender det at bestefar må gjere det inne på kjøkkenet.
Så lenge eg kan hugse har farmor og bestefar gått rundt i crocs. Det er praktisk og dei varar lenge i følgje farmor.
Farmor og bestefar kyssar bak pannekaka dei har laga saman.
Fisk til tørk i garasjen.
— Vi får gjere det slik no som straumen er så dyr, sa farmor med eit smil om munnen. Både farmor og bestefar har merka dei høge straumprisane meir enn mange andre. Med lite utbetalt i pensjon og prisar som stig på både mat, drivstoff og straum er det ikkje kvardagen heilt slik som før.
Farmor står bak ein vegg i eit lite sollys og sjekkar telefonen medan ho ventar på meg som kjem litt etter.
Soverommet vi barneborn alltid overnatta på. Her har vi lært å be og høyrt på historiar frå tidene då farmor og bestefar vaks opp, tidene utan straum og innlagt vatn.
Bestefar må gå med spesiallaga sko inne, viss ikkje klarar han ikkje gå. Han er mykje stillesitjande og brukar ein del tid på å sjå på kristne møter og nyhender på nettbrettet sitt.
Farmor tittar fram i bedehuset.
Farmor og bestefar er klare for jul etter dei begge har hatt korona.
2. pris
Ikke et fly på himmelen, ikke en buss på gata og ikke en åpen butikk. Storbritannia sto stille på dagen for Dronning Elisabeths begravelse. I Hyde Park sto de oppå hverandre for å dokumentere de kongelige prosesjonene.
Marius Renner Christensen
NRK
Kampen om kisten
De gjorde det igjen, britene. I kø. Flere av dem sto der hele natten, og noen hadde til og med stått i kø i flere dager for å få den rette utsikten da vognen med Dronning Elisabeths kiste kjørte forbi etter begravelsen. Mandag 19. september var det folkets tur til å si farvel. Alle kunne se på. Men alle kunne ikke se noe. Rundt Hyde Park i London ble dagen for mange en kamp om de beste plassene. En historisk, om enn noe fjern, hendelse.
Juryens begrunnelse
En stilren serie om en hel nasjon som har dratt for å ta farvel. Den viser menneskers nysgjerrighet og trang til å være til stede når store endringer finner sted. Bildene er fotografert med glimt i øyet.
— Hun var som en bestemor. En bestemor som tjente oss i 70 år. Vi vil aldri oppleve noe lignende, sier Robert Russ, en krigsveteran som har vært stasjonert både i Irak og det tidligere Jugoslavia.
— En ti dager lang overflødighetshorn-seremoni kulminerte i en statsbegravelse som kanskje aldri kan overgås. I Hyde Park var det folk overalt hvor du snudde deg. Rundt en million hadde samlet seg i Londons gater.
— Jeg er veldig glad for at jeg kom. Det gjør en stolt. Og jeg kan fortelle gutten min at vi var her, forteller Phillip Woodhouse med gutten i armene.
Dr. David og Bee Flavell har kjørt fra Southampton. De har vært tidlig oppe for å komme seg til Hyde Park i tide.
Nå var dronningens tid over. Det ble illustrert med et lite ord i de siste minuttene av seremonien. Da alle, bortsett fra kong Charles, stemte i kongesangen God Save the King, uten å synge den feil.
På et tidspunkt falt telefonene ned i lommen samtidig. Da Herrens bønn ble bedt i Westminster Abbey. De fleste ba med. En stille murring kunne høres i den stille parken, med bare den lave summingen fra en generator som brøt den totale stillheten.
— Prosesjonen til dronningen gikk på mindre enn ett minutt. Likevel følte mange at de fikk det de kom for. Andre ville kanskje ha litt mer. — Dette var et antiklimaks, utbrøt en tilskuer etter at kisten hadde passert.
3. pris
41 arter blomsterfluer er klas- sifisert som sterkt truet, 13 som sårbare og 13 som nær truet i Norge. De viktigste årsakene til det er menneskeskapte. Blomsterfluene har stor betydning som pollinatorer.
Stig B. Hansen
Aftenposten
Siste stikk?
Menneskeskapte ødeleggelser som forurensning, rovdrift på skog, tørrlegging av myrer og sprøytemidler er bare noen av mange årsaker til at insekter over hele verden dør ut. De er involvert i nesten alle prosesser i naturen og helt avgjørende for at den funger slik den gjør. De sørger for at vi får mat gjennom pollinering, bryter ned avfall, bekjemper skadedyr og er selv en viktig næringskilde for andre insekter, dyr og fugler. Likevel dreper vi dem raskere og raskere. I løpet av de siste årene har undersøkelser fra hele verden vist at vi står overfor en mulig katastrofe. Selv i enkelte beskyttede naturområder er mengden insekter redusert med 75 prosent siden 80–tallet.
Juryens begrunnelse
En viktig historie om biologisk mangfold. Insektene har en spesiell karakter. Bildene er sanselige, og det er konseptuelt godt gjennomført.
Løpebiller spiser blant annet snegler og andre insekter. De er 2—3 cm lange, løper fort og er gode til å holde bestanden av skadedyr nede, for eksempel i åkere. Biller gjør en uvurderlig jobb som nedbrytere og bidrar til pollinering av planter. I Norge kjenner vi til omtrent 3600 arter biller. Av de 826 vurderte artene er 24 prosent rødlistet, som betyr at det er en risiko for at de vil dø ut.
Honningbie: Svært mange bier har de siste årene dødd over hele verden. Fenomenet har fått navnet kubekollaps Det er uklart hvorfor biene forsvinner, men sykdom og sprøytemidler kan ligge bak massedøden.
Admiralsommerfugl: Insekter er også en viktig næringskilde for andre insekter. Denne admiralen endte sine dager kneblet i et edderkoppnett.
Humler: En EU-undersøkelse viser at mellom 9 og 34 humlearter er ekstremt utsatt og står i fare for å forsvinne helt fra Europa innen 2100. Ifølge Miljødirektoratet er vi i dag sikre på at det er menneskelig påvirkning som er den største årsaken til humlenes tilbakegang.
En av verdens mest effektive jegere, som lykkes i ca. 95 prosent av sine forsøk på å fange sitt bytte. Men også øyenstikkeren har fiender, særlig oss mennesker. Av 47 arter i Norge er åtte rødlistet som sårbare eller truet. Særlig drenering av våtmarksområder og forurensning av vann truer øyenstikkeren.
Den rundt 2,5 cm store «monstervepsen» Geithams var borte fra Norge i nesten 100 år, men er nå tilbake. Den er et nattaktivt rovdyr som lever av andre insekter. At vi har fått et varmere klima de siste årene er en sannsynlig forklaring.
Bjørnespinnerlarve: Denne larven endte sine dager sammen med flere andre maltrakterte venner ved en nyslått åker, antagelig etter en runde gjennom skurtreskeren. Den fullførte altså ikke de fire stadiene for å bli en voksen sommerfugl.
Ichneumoninae er ifølge Artsdatabanken Norges mest artsrike dyrefamilie, men fikk allikevel norsk navn først i 2020. Insektet fikk selveste Darwin til å tvile på Gud. Den legger nemlig egg blant annet i sommerfuglers larve eller puppe. Dermed dør de når eggene klekkes og insektene fortærer så sin vert levende innenfra.
Mange tror antall prikker på marihønen forteller hvor mange år den er, men det er bare en myte. De vanligste norske marihønene har to, fem, sju, fjorten eller 24 prikker. Marihøner spiser enorme mengder bladlus. I Norge finnes det drøyt femti arter i av det folkekjære insektet, men mange
Dagpåfugløye er en dagsommerfugl som enkelt kan kjennes igjen på den store øyeflekken på hver av vingene. Men sommerfuglen liker neppe det den ser. I vår tid dør sommerfuglarter ut tusen ganger raskere enn normalt. I Norge har minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i fare for å dø ut om vi ikke gjør noe, ifølge miljøorganisasjonen Sabima.
Dette kan være en enghumle, gresshumle, steinhumle eller tyvhumle. Det som er sikkert er at den døde rett ved E18, antagelig påkjørt av en bil. Biler er en stor trussel for humler og andre insekter.
