Dokumentar Utland
1. pris
Brennende bildekk omgir Mariam Fares mens hun gråter og demonstrerer på grunn av situasjonen Libanon har havnet i. — Livet var bedre da det var borgerkrig. Da kunne vi i det minste spise poteter og ost, forteller hun.
Kyrre Lien
VG
Libanons kollaps
Den økonomiske krisen i Libanon er blitt beskrevet av Verdensbanken som en av verdens verste siden 1850-tallet, som følge av økonomiens kollaps i 2019. Politikerne har fått skylden, og siden da er det bare blitt verre. En stadig større del av befolkningen drives ut i fattigdom.
Juryens begrunnelse
Dette er ikke gjort i en håndomvending. Fotografen har jobbet i Beirut i flere år, og det synes. Han evner å komme under huden på det libanesiske samfunnet, i en periode med store omveltninger. Flere av enkeltbildene imponerer i seg selv. En utrolig sterk og velkomponert serie.
Storm i hovedstaden Beirut. Krisen har også gjort at strømnettet er nede og myndighetene tilbyr kun en til to timer strøm daglig. Resten kommer fra private aggregater, for de som
har råd til det.
Politimenn forsøker å holde illsinte demonstranter ute fra boligen til en politiker i Beirut, som har fått mye av skylden for kollapsen Libanon har havnet i.
Et brudefølge prøver å komme seg forbi en demon- strasjon mot de dårlige levevilkårene, men blir hindret av demonstrantene som har sperret veien i Beirut.
I Beirut medfører krisen enda større klasseskiller enn før, og stadig flere leter rundt i søpla etter mat eller noe de kan selge videre.
De som har råd til det lever livene sine som før. De kjøper seg tilgang til private aggregater, eller drar på utesteder med andre rike. Her fester eliten på utestedet Spine i Beirut.
92 år gamle Loris Mobaiet er blitt fattig og lever nå midt i en av verdens verste økonomiske kollapser. — Jeg har ingenting!, utbryter hun.
De palestinske flyktningeleirene Sabra og Shatila i utkanten av Beirut huser noen av de som rammes hardest av krisen.
En tildekket bil i det kristne nabolaget Achrafieh i Beirut. Mange i dette området har flyttet fra Libanon etter landet kollapset.
Brødprisene har også skutt til himmels i Libanon som en følge av økte hvete- og drivstoffpriser etter Russlands invasjon av Ukraina. Libanon får 80% av hveten sin fra Ukraina.
En demonstrant får førstehjelp etter at politiet avfyrte tåregass mot demonstrantene som protesterte mot dårlige levekår og rettferdighet i Beirut.
Stengte luksusbutikker, banker og tomme handlegater er blitt et vanlig syn i Beirut.
En mopedist kjører forbi brennende bildekk som er blitt satt fyr på i protest mot de dårlige levekårene for befolkningen i Beirut.
Mopedister kjører nedover en nedbrent urskog i Akkar-provinsen nord i Libanon. Flere mener at skogen ble påsatt slik at innbyggere kan hugge ned skogen og samle inn ved, mens andre mener klimaendringene har skylden.
En mann med en kule som smykke under en toårsmarkering for de voldsomme demonstrasjonene som herjet Libanon i 2019.
I flere uker i sommer stod kornsiloen i Beirut i flammer, og myndighetene sa det var lite de kunne gjøre. Siloen har vært ødelagt siden den enorme eksplosjonen som rammet byen i 2020. Myndighetene har fått skylden for hvordan lagringen av innholdet ved havnen forårsaket eksplosjonen og ødela store deler av Beirut sentrum.
2. pris
Til vanlig var de studenter, pensjonister og småbarnsfedre. På lørdager ble de geriljakrigere. Stadig flere ukrainere byttet ut en tur i parken eller på kino med å trene til krig. Det
er 30. januar i Kyiv. Russland har bestemt seg for å invadere Ukraina, mener USA. Frivillige ukrainere forbereder seg på å beskytte hus og hjem på Azovregimentets område i Kyiv.
Paal Audestad
Aftenposten
Bygger opp til krig
Russland gikk til krig mot Ukraina tidlig om mor- genen 24. februar 2022. Dette er ukene og dagene før krigen brøt ut. I lang tid hadde det pågått en massiv styrkeoppbygging. I oktober viste satellittbilder at tunge militære våpen og soldater ble fraktet vestover i Russland. I november viste de samme bildene at rundt 100 000 soldater sto klare langs grensen til nabolandet Ukraina. I ukene og dagene før krigen bryter ut lever Ukrainas innbyggere i helspenn og frykt. Håpet var at det skulle finnes en løsning som skulle hindre en russisk invasjon av Ukraina. Slik gikk det ikke.
Juryens begrunnelse
Et sterkt portrett av et folk som tar til våpnene for å kjempe for sitt land. Bildene viser ukrainernes motstandskraft. Man tar seg i å fundere over smarttelefonene, de er påminnere om at dette er nå. Dette er Europa i 2022. Åpningsbildet er ikonisk.
Spådommen var at Russland ville angripe 16. februar. Klokken ti ljomet nasjonal- sangen over radioer og TVer landet rundt etter en ekstraordinær TV-sending om krisen. Over hele landet samlet Ukrainerne seg for å synge med. Studentene Evgenia Mikhnovska, Kostia Bovtaljuk og Diatsjenko bor i kollektiv, sammen med resten av landet sang de «Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død. Fortsatt, unge brødre, vil skjebnen smile til oss. Våre fiender vil forsvinne, som morgendugg i solen. Og vi, brødre, vil styre i vårt land.»
Zolote ligger i Luhansk i Øst-Ukraina. Landsbyen er delt i to. På den ene siden er det ukrainske regjerings- styrker som styrer. På den andre siden av fjellknausen i enden av byen, er det russisk- støttede opprørsgrupper som har kontroll. Natalia Grinishina (61) gråter det ene sekundet, før hun ler og spøker det neste. Å bo midt i skuddlinjen tærer på, og det er en daglig kamp å holde humøret oppe. Hun er redd, noen har sagt at en massakre vil finne sted i landsbyen. At russere vil invadere hjemmene deres. Å distrahere seg med hverdagslige gjøremål hjelper enda mer. Natalia oppsummerer livet i krigens venterom: — Vi er redde. Vi gråter. Men vi har manikyr.
Nikolaj Pantsjenko bor i det som kalles en frontlandsby. Det har vært kallenavnet til Krasnohorivka siden krigen i Ukraina startet i 2014. Før bodde det rundt 100 mennesker her. Nå er det bare fem igjen. I oppgangen ved siden av Pantsjenko gaper fremdeler knuste vinduer fra en brann som raste gjennom bygget.
Nikolaj sover i sengen sin i Marinka. På den andre siden av veggen ligger Ukrainske soldater i skyttergraver. Når mørket senker seg over landsbyen, skrus gatelysene av.
Det eneste lyset som skimtes, kommer fra russiskokkuperte Donetsk, som ligger et par kilometer unna. Marinkas 5000 innbyggere bor tett på den ulmende konflikten.
Men noen bor nærmere enn andre. Nikolaj har frontlinjen i hagen. Vinduene som vender ut dit, er dekket og spikret igjen med planker for å hindre at de treffes av kuler.
Frivillige ukrainere for- bereder seg på å beskytte hus og hjem på Azov-regimentets område i Kyiv.
Fem minutter fra landsbyen Novoluhanske ligger skyttergraver ved fronten. — Se der, sier soldaten som er på vakt. Han peker mot noe ute på det visne jordet. Hva han peker på, rekker
vi ikke å se før det smeller på alle kanter. To soldater ble drept ved fronten denne dagen, fem dager senere gikk Russland til krig.
Kaptein Anton Sidorov begraves i Kyiv. Lørdag 19. februar ble kapteinen truffet av en granatsplint i hodet utenfor landsbyen Novoluhanske. Sørgende familiemedlemmer la blomster ved siden av den åpne kisten. Mens presten talte og luftet røkelse i rommet, sto de etterlatte og så på med levende lys.
Kaptein Anton Sidorov begraves i Kyiv.
Fronten mot Donetsk er minelagt ved Novoluhanske. Fem dager senere invaderte Russland Ukraina.
3. plass
Hele bydeler i hovedstaden Kyiv ligger mørklagt etter et russisk missil- og droneangrep torsdag 15. desember.
Kyrre Lien
VG
Millionbyen uten strøm
Russland har angrepet infrastrukturen for strøm i Kyiv og i Ukraina. Store deler av byen er tidvis mørklagt, og mobilnett, vannforsyning og byens t-bane gikk ned for telling. Men ukrainerne forsøker å tilpasse seg og fortsette livene sine.
Juryens begrunnelse
En klokkeren, velfotografert serie. Man ser overlevelsesviljen i hverdagen og krigens moderne konsekvenser. Krig er ikke konstant død og ødeleggelse, og bilder som dette viser en viktig side av krigen i Ukraina med et atmosfærisk bildespråk.
43 år gamle Natalia Malutinika og datteren Marina (10) måtte gå til en vannstasjon i Kyiv for å hente drikkevann, slik de nå gjør hver dag. Russiske angrep har tatt drikkevannet fra hundretusenvis.
Frisøren Maxim holder en mobiltelefon og dusjhodet i høyre hånd, og skyller håret til 23 år gamle Liliana. – Ukrainske jenter elsker vakkert år, og vakre negler. Dette er en måte å glemme at det er krig, forteller hun.
Mens julestria pågår, må kunder søke seg gjennom reoler av dagligvarer, kun opplyst av lommelykter.
Vitalek, Anotonij og Dimytro drikker drinker på en bar, kun opplyst av stearinlys. De har kjøpt inn batteripakker, hamstret mat og forsøker å tilpasse seg et nytt liv uten fri tilgang på strøm.
En arbeider jobber med en generator som pumper drikkevann til innbyggere som har mistet vannforsyningen sin.
