Åpen klasse
1. pris
Porten til Nord-Norge, Grane.
Lars Martin Hunstad
Frilans
In the land of the midnight sun
Jeg er oppvokst nord i Norge. I voksen alder ble jeg bevisst forestillingene om min egen landsdel. Om romantiseringen av et geografisk område mange ser som en uberørt verden, hvor samfunn og natur sømløst går over i hverandre. Et sted identifisert med ro, isolasjon og avstand. Men denne delen av Norge er sammensatt. Livene, opplevelsene og blikkene i landsdelen er vidt forskjellige. På samme måte er omgivelsene sjeldent seg selv like. I det ene øyeblikket går solen aldri ned, i det andre er mørket overveldende. Dette er et sted som både tiltrekker og frastøter, som byr på en tilværelse som noen vil vekk fra, men andre oppsøker.
Juryens begrunnelse
Her stiller spørsmålene seg i kø. Hvert bilde fremkaller nysgjerrighet. En superinteressant, overraskende, morsom og sprø serie. En komposisjon som er så gal at den blir riktig.
Ombord fergen mellom Bodø og Moskenes, Vestfjorden.
Sigrid, Fauske.
Snøstorm, Gimsøya.
Synnøve, Henningsvær.
Utstoppet ørn, Ramberg.
Joakim og katten, Gimsøya.
Schuvsvarten, Fauske.
Blåfrostfestivalen, Bodø.
Iskaldt, Svolvær.
Journalist, Kabelvåg.
Nasjonaldag, Andenes.
Postkort, Støtt.
Surfere, Flakstad.
Juletrefest, Fauske.
Sommerfest, Henningsvær.
Sykkelreparasjon, Fauske.
Fjell, Reipå.
Uer, Meløy.
2. pris
– Jeg er blitt veldig glad i barten, og på en måte bygger den min maskulinitet. En venn av meg kalte bart for mannesminke.
Mikkel Baltasar Eilertsen Nordtveit. Type: Hvalrossbart.
Martin Slottemo Lyngstad
Aftenposten
Tilbake til bart – en typologi
Det er ikke lenger bare hipstere og førere av store kjøretøyer som pryder seg med sveis i fjeset. Du trenger ikke å bevege deg langt i en middels stor by før du ser at barten er tilbake igjen. Om det så er snakk om en chevron-, en pensel-, en moped- eller en sykkelstyre-bart. For i 2023 kan det gjerne gro frem noen dun under nesen. Og ansamlingen kan absolutt bæres med stolthet. Hva skjedde egentlig? Når sluttet barten å være forbeholdt harrytasser, tyske pornofilmer, trøndere og menn med hipsternykker og eget ølbryggeri i boden?
Juryens begrunnelse
Fotografen har fanget en trend med en morsom idé som er godt utført. Ved at fotografen har tatt tydelige grep som å kutte øynene, blir det åpenbart hva det handler om. Vi liker at det er så rett fram og sikkert gjennomført.
– Det er mange som stirrer, en god del som ler også. På trikken i går var det en gruppe ungdommer som pekte og lo.
Thomas Bakken. Type: Sykkelstyre-bart.
– Pappa pleide å få mye majones i barten. Og jeg kan faktisk huske den første gangen jeg fikk majones i min bart. Da tenkte jeg: «Wow, nå er jeg også blitt voksen.» Jens Klem. Type: Mopedbart
– Jeg kjenner en som kalte bart for «the male cleavage». Hun var så tiltrukket av bart at hun klarte ikke å la være å stirre hvis en mann hadde bart.
Haakon Berg Mathisen. Type: Hvalrossbart.
– Denne barten har gitt meg noen ligg, for å si det sånn. Med min kone, da, det burde kanskje presiseres. Hun synes den er stilig.
Hans E. Wagner. Type: Chevron-bart.
– Min søster mener barten er grunnen til at jeg er singel.
Cato Stensland. Type: Chevron-bart.
Petter Sæterøy. Type: Tynn Nietzsche-bart.
– Jeg jobber mye ute på havet. Da er det kjekt å ha en bart for å beskytte litt mot vær og vind.
Nicholay Nordahl. Type: Chevron-bart.
– Målet er å kunne kjøpe en øl uten å bli spurt om legitimasjon.
Mark Diffy. Type: Chevron-bart.
Arild Torgeir Andresen. Type: Penselbart.
3. pris
Etter Høgre tapte valet, såg dei fleste for seg at Erna Solberg skulle trekke seg. Ho, som hadde leia landet i åtte år og gjennom ein pandemi, kunne fått kva slags toppjobb i næringslivet som ho ville. I staden vart ho sittande som partileiar, reiste på nok ein norgesturné i buss og nok ein runde med å representere Høgre i årets kommune- og fylkesval.
Signe Fuglesteg Luksengard
Frilans, Aftenposten
Erna er framleis stjerna
Erna Solberg har for lengst sprengt rekorden som Høgre sin lengstsittande leiar. I haust gjekk ho inn i sin tiande valkamp på sitt snart tjuande år som partileiar. I åtte av dei leia ho landet, og om to år vil ho bli statsminister igjen. Sjølv ikkje aksjespekulasjonar i eigen heim tok knekken på Erna i haust. På reise var ein ting sikkert: Erna er framleis stjerna.
Juryens begrunnelse
En ny, humørfylt måte å fortelle dette på. En lett absurd fortelling om politikk. Det er som om fotografen har tatt et steg tilbake. I stedet for å fotografere den opplagte begivenheten, får vi et innblikk i hva som skjer i mellomrommene
Barn frå alle kantar strøymer til mot ho dama som dukka opp på TV nesten kvar dag under pandemien. – Etter pandemien, særleg blant barn vart eg nesten eit sånt … konsept, seier Solberg.
Erna Solbergs valgkampmaskineri stoppar innom 100 år gamle Kåre Reinfjell for å lansere Høgre sitt største valkampløfte i eldrepolitikken. Sjølv om Reinfjell serverer kaffi og kake, er det lite som tar fokuset bort frå stjerna i Høgres turné.
Eksstatsministeren helsar på brunbjørnar og ordførarkandidatar, bedrifter og sjukeheimar, bombehundar og lokallag. Hun er innom partipils og blå stands. I Bodø berre må ho få i seg det som er Norges aller beste fiskekake og slå eit slag biljard. Mellom slaga sitt ho i telefonen på brune flyplassbarar, i hotellresepsjonar, minibussar og på fortau medan hun pratar med alle landets medier.
Dag er i ferd med å bli natt medan Erna Solbergs turnébuss drar seg gjennom Mosjøen i Nordland. Solbergs spinndoktor Cato Husabø Fossen ligg med lukka auge mot vindauget. Stabssjef Jenny Clemet von Tetzschner ser ut mot eit lilla fjellandskap med ein kvit plugg i øyret. Og Erna Solberg? Ho sitt fremst med en bunke stifta A4-ark med grafar og tal i fanget. Ho les rapport. – Det krever eit ekstra gir å vere i rikspolitikken og å være partileder, seier Solberg.
Erna Solberg dundrar oppover Nordlandskysten med fullt følge og program målt opp med millimeterpresisjon. Tre og ein halv dag. Tjueto stopp. Eit av dei er å helse på bombehundar i Mosjøen.
Heile det vaksne livet til Erna Solberg har vore i politikken. Ho er sjeldan kategorisk, men strør om seg med forbehald ein politiker må ta om ho skal overleve eit langt politisk liv. Politikken skal “bidra til at”, “sørge for at flest mogeleg”, “legge til rette for” Kanskje blir det slik etter 35 år i toppolitikken. Regjeringar har komme og gått, politikk er blitt til og skrinlagt, partifeller har vekse frem og dette bort. Utskiftning er ein grunnstein i politikken. Men Erna sin status er i 2023 framleis sterk.
Erna Solberg stoppar på vegen, gjer et kjapt TV-innslag på sparket, og tar en selfie med seks–syv forbipasserende. Det blir mange selfier. Alle som møter henne vil ha ein del av stjerna Erna.
