Dokumentar utland
1. pris
3.mai 2023 var en blodrød i Kherson, sør i Ukraina. Ved morgentimene varslet lokale myndigheter at et portforbud skulle innføres fra neste dag og vare i 56 timer. Lokale innbyggere hastet til butikkene for å skaffe seg det de trengte. Like etter angrep de russiske styrkene butikkene, togstasjonen og en bensinstasjon. Over 20 mennesker ble drept i den lille havnebyen på en dag.
Gina Grieg Riisnæs
Aftenposten
Krigens hverdag
Kyiv. Butsja. Kherson. Izium. Kherson. Kramatorsk. Listen over steder i Ukraina som har lidd, og fortsetter å lide, snart to år etter at Russland invaderte, er lang. Dag for dag vokser den. Millioner av ukrainere har flyktet fra landet, de fleste har valgt å bli. Siden februar 2022 er de blitt nødt til å navigere en hverdag med missilangrep, krigsforbrytelser og sorg. Det er en fryktens hverdag hvor du kan starte morgenen i et bomberom i Kyiv før du avslutter den på en italiensk restaurant med al dente pasta, kald hvitvin og gode venner. Eller på en kaffebar i byens østlige byer, før natten tilbringes under artillerigranatene i skyttergravene. For selv om krigen raser, fortsetter den normale hverdagen. Men ingenting er som det en gang var.
Juryens begrunnelse
En veldig sterk og stor fortelling som veksler mellom brutalitet og spor av hverdagsliv og også håp. Den har med seg veldig ulike situasjoner og veksler mellom disse på en måte som gir mening. Man føler veldig på en pågående krise som aldri stopper. Den har en åpen slutt.
Innbyggere Kyiv søker dekning i en av hovedstadens metrostasjoner under et russisk missilangrep. I oktober 2022 startet Russland målrettet å angripe sivil infrastruktur i landet gjennom vinteren. Det samme skjedde vinteren 2023. Metrostasjoner brukes som bomberom av flere sivile, som oftest om dagen. Men når flyalarmen uler om natten er det flere som også pakker sammen sakene sine og søker dekning i undergrunnen i mangel på bomberom i eget hjem.
Oleg sitter nede i bunkeren i en skyttergrav i Kreminna-skogen i Luhansk fylke, fire kilometer unna de russiske soldatene. Lyden av artilleriet drønner konstant mellom tretoppene. Sanitetssoldaten forteller at han slapper helt av.
Det er torsdag morgen og en uke inn i skolestart i den lille landsbyen Yasinia, vest i Ukraina. Men før barna setter seg ved pultene for dagen, står de i sirkel og bøyer hodet for ett minutts stillhet for de ukrainske soldatene som er drept. Til tross for krigen har landsbyen forblitt et fredelig sted. Missiler har aldri slått ned her. Men mange av mennene i området har blitt sendt eller meldt seg frivillig for å dra til fronten. Sønnen til at en lærerne ble drept. Etterpå lagde hun minnevegg for de falne soldatene.
Evgenij (26) og Aleksandr (52) graves opp fra familiens hage i Makariv i utkanten av Kyiv. Naboene deres forteller at de to ble skutt da russiske styrker nærmet seg. Evgenij ble skutt først. Aleksandr ble skutt da han løp for å hjelpe sønnen. Da slaget om Kyiv var over ble de to gravd opp for å dokumentere russiske krigsforbrytelser.
Matteus og faren har piknik med familie og venner i solnedgangen, vest i Ukraina. Faren kom hjem for å følge sønnen til første skoledag. Om få dager må han tilbake til fronten.
22 år gamle Blade, til venstre, stapper fingrene i ørene idet han og kollegaen fyrer av en bombekaster. Soldatene jobber nær grensen til Russland. Jobben deres er å hindre at russiske styrker klarer å ta tilbake området.
En ung soldat får førstehjelp på et feltsykehus like bak fronten i Donetsk-regionen. Det er rolig her før han støttes inn, dekket av blod og den istykkerrevne uniformen hengende fra den tynne kroppen, med et dusin andre sårede soldater. En rolig dag, kaller legene her det. Noen måneder i forveien da slaget om Bakhmut var på sitt verste, hadde de opptil 200 sårede om dagen.
Veien mot Tjasiv Jar i Donetsk-regionen i slutten av mars 2023. Her må soldatene kjøre for å komme seg til skyttergravene – hvis de overlever turen ut. Artillerigranater slår ned i ett sett på jordene som rammer inn veien her ved den østlige fronten.
På rave i Kyiv i desember 2022. For byens unge er dette et sted de kan forsøke å ta seg en pause fra krigen, om bare for et par timer. Danse av stresset og nervøsiteten som fester seg i kroppen mellom missilene. Lysene og lyden drives av en generator på grunn av strømbruddene som har kommet som følge av Russlands angrep.
Like før kisten til Yulia Shevchenko kommer til kirken, uler flyalarmen i Kyiv. Men de sørgende blir stående der de er. Og når kisten omsider kommer bøyer de seg ned på kne i respekt. Den 24 år gamle soldaten ble drept ved fronten i sør i et russisk angrep.
Utsikten fra Kateryna Polianskyhs vindu dagen etter at nabolaget hennes i Pokrovsk ble bombet med to russiske missiler. Hun lå i sengen da det første missilet traff. Med glasskår i ansiktet og kutt på kroppen måtte 67-åringen krabbe inn på badet.
2. pris
Kun det mest nødvendige brukes det penger på. Bleier denne gangen.
Stein Bjørge
Aftenposten
Burnley
Familien Bowers er bare én av mange som har havnet i en statistikk som stadig rommer flere briter. Over halvparten av dem, 36 millioner, bor nå i husholdninger som får mer i støtte fra staten enn de bidrar med i skatt. Og da regnes ikke pensjonistene med. Tallet er rekordhøyt.
Arbeidsministeren jobber med å få flere briter i jobb. Mange falt ut av arbeidslivet under pandemien, og i 2023 har Storbritannia stått overfor den verste levekårskrisen på 40 år.
Juryens begrunnelse
Nært fortalt om et vanskelig tema å begi seg ut på, nemlig en ganske usynlig type fattigdom i et land nær oss. Serien er velredigert og med virkelig gode enkeltfotografier. Det er fine skifter mellom lys og mørke og mellom eksteriør og interiør.
Kalde og trange boliger for de som må greie seg på et minimum i Burnley. Datteren Lauren (25) har trengt et sted å bo med mannen og deres fire barn etter at mannen mistet jobben som lastebilsjåfør. Sønnen James (21) har mistet jobben han hadde i nabobyen, og har flyttet hjem for å prøve lykken i Burnley.
Alenemoren Lesley Bowers (42), med sønnene James Thomas, Arion og barnebarnet Tobias. Familien i Burnley lever på støtte fra den lokale kirken og sosiale midler i en hverdag som blir tøffere og tøffere i England.
Storfamilien har kuttet ned på all matlaging. De får gratis mat. Har de råd til å handle, blir det som regel hermetikk. – Det er blitt den nye normalen. Selv med jobb går det ikke rundt for folk, sukker Bowers.
Lesley Bowers jobber som omsorgsperson for sønnen Arion, som er autist. I tillegg er hun frivillig på et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere og på en barne- og ungdomsklubb.
Nå deler fire voksne, fem barn, tre hunder og to katter på tre soverom og et forværelse i det lille huset. Bowers viser oss inn i den bitte lille stuen. Den er sparsommelig innredet med en slitt, brun skinnsofa og falmet tapet.
– Jeg klarer ikke lenger å dekke husleien, sier 42-åringen og ser ned i stuegulvet.
Hun får støtte fra staten, men denne spises opp av skyhøye mat- og energipriser. Den månedlige husleien er i overkant av 8000 norske kroner.
Hver mandag er det kø hos den frivillige organisasjonen Church on the Street. Her deles det ut gratis matpakker. Tidligere var det mest hjemløse, nå dukker det også opp folk som aldri hadde trodd de skulle stå i matkø. Lærere, aleneforeldre og pensjonister. — Det som er nytt er at vanlige arbeidere og pensjonister havner i fattigdom, forteller biskop Michael Fleming, som driver veldedighet i Burnley.
3. pris
Utenfor katedralen for de væpnede styrkene i Kubinka vest for Moskva er en rekonstruksjon av et slag i andre verdenskrig gjort til en lekeplass. Noen gutter leker med en luftvernkanon. – Barna må lære vår stolte krigshistorie. Og de må lære at vi russere alltid må forsvare oss. Hvis ikke vil Vesten knuse oss, sier en av fedrene.
Per Kristian Aale
Aftenposten
Vokser opp til å bli Putins soldater
De siste årene har det skjedd en militarisering av det russiske samfunnet, men utviklingen har skutt voldsom fart etter at president Vladimir Putin sendte store styrker inn i Ukraina i februar 2022. Nå militariseres også barna. Fra høsten 2023 ble det innført et nytt, obligatorisk militærfag i skolen. Elevene må lære å skyte med maskingevær og bruke to typer håndgranater. De må grave skyttergraver og kunne utføre grunnleggende førstehjelp på slagmarken. Lærerne er veteraner fra fronten i Ukraina. Putin krever at arbeidet med å fremme militær undervisning i skolen må intensiveres, og han har satt av store summer til dette. Det er også innført patriotiske skoletimer, elevene må skrive brev til soldatene ved fronten, og de møter krigsveteraner. Militære skoler for barn har økt inntaket av elever voldsomt.
Juryens begrunnelse
Det ligger stor innsats i bare å få tilgang til å fotografere denne serien. Her handler alt om fortellingen, det er ingen overflødige bilder. Det er et sterkt og skremmende bilde av den nye generasjonen. Fremtidens kanonførere.
Nastja (14) går på en kadettskole i den russiske hovedstaden. Det er en militær skole for barn. Her står hun vakt ved Den ukjente soldats grav i Seiersparken i Moskva.
Boris (13), Vladislav (13) og Andrej (13) går på Suvorov militære skole i Tver. De er kommet til Moskva-regionen for å se på en militær salgsmesse.
Elever ved en militær skole for barn besøker museet for andre verdenskrig i Moskva.
Utenfor Katedralen for de væpnede styrkene er det laget en rekonstruksjon av et slag i andre verdenskrig. Barn med geværer av plast løper rundt i skyttergravene og leker, mens foreldrene deres tar bilder av dem. Skyttergravene er laget i barnehøyde.
Nikolaj (13) går på en militær skole i Tambov. Her får han prøve en pistol.
Elever ved en militær skole for barn i byen Pskov er på ekskursjon. Her rusler de gjennom en park i Moskva.
