Klima og miljø

1. pris

Tomm W. Christiansen

Aftenposten

Siste Skrik

Apokalyptiske scener utspiller seg langs kysten i Finnmark. Hvitkledde skikkelser samler inn tusenvis av døde fugler. Nede i fjæra pleide store flokker av krykkjer å sitte. Nå blir fuglene i stedet lagt i store plastdunker før de sendes til destruering. Døende fugler ligger på bakken og kaster på hodet. Det kommer et tynt skum ut av nebbet, man kan se at de sliter med å puste. Så langt har over 30.000 fugler dødd av det høy-patogene viruset H5N1, også kalt fugleinfluensa. Forskere frykter at bestanden vil kollapse og dø ut. Noen av krykkjene skal kanskje fly ut over Barentshavet igjen og tilbringe nok en vinter langt der ute. Men for mange av fuglene er livet på havet over. De skal folde vingene og sovne inn for siste gang, her i fjæra.

Juryens begrunnelse

En bildeserie som er lettfattelig og enkel i formen, men likevel sterk i fortellingen og uttrykket. Som en dystopi, en skrekkfilm.

2. pris

En av dem som har fått kjenne på tørken, er kornbonden Lars Halvor Stokstad Oserud (36) ved Jessheim. – Vi er inne i en kritisk fase, sier han. 2000 dekar med åker skal bli til korn og mel du kjøper i butikken, og til gress til alle de 150 melkekuene, oksene og kalvene som står i fjøset. Nå står avlingen i fare. Tørken og heten brer om seg på Østlandet. Klimaendringene gjør dette mer vanlig nå. Og bøndene står i førstelinjen. – Vi er veldig sårbare, sier Oserud.

Espen Rasmussen

VG

Slik forandres Norge

Norge har blitt 1,9 grader varrmere siden 1960-tallet. Temperaturen stiger raskere i Norge enn i resten av verden og den er sterkere jo lenger nord man kommer. Endringene skjer også fortere nå. Det siste tiåret har vært mye varmere enn tidligere. Et par grader varmere der du bor. Er det egentlig så farlig? Når temperaturen stiger, blir været mer ustabilt. Vi må forberede oss på styrtregn og perioder med tørke. Bøndene må leve med mer tørke, fiskerne må følge etter fisken som rømmer lenger nord på grunn av varmere hav, tregrensen flytter seg høyere opp og styrtregn fører til ras.

Juryens begrunnelse

Noe forandres i det stille. Fotografen følger temaet, ikke bare ved å oppsøke flom og ras, men ved å følge problemstillingene og konsekvensene på en annerledes måte. Det er en veldig visuell fortellerstemme om et veldig vanskelig tema. Serien har god variasjon av detaljer og store scener. Et flott eksempel av hvordan du putter sammen biter til å forme et bilde.

I Etne på vestlandet har bonde Lars Kjetil Flesland forsøkt seg som maisbonde og tester denne våren ut en rekke forskjellige maissorter. Varmere klima i området gjør forholdene gode for å dyrke mais, som krever mer stabilt og varmt vær enn andre vekster.

Oslos kloakksystem er ikke dimensjonert for stadig mer styrtregn. Når det kommer store nedbørsmengder over kort tid, flommer systemet over og kloakken må slippes rett ut i Oslofjorden. På laboratoriet til Vann- og avløpsetaten sjekkes ukentlige vannprøver fra Oslofjorden for bakterier. Er nivåene for høye, spesielt i forbindelse med mye regn, går kommunen ut med advarsel mot bading i fjorden. Værdata viser at Oslo er blitt hele 2,9 varmere enn på 1960-tallet. Nedbøren klumper seg mer sammen og det blir mer styrtregn enn den jevne nedbøren.

Stadig mer styrtregn fører til at Oslos kloakksystem overbelastes, og kloakken må slippes rett ut i Oslofjorden. Det fører til blant annet fremvekst av E.coli-bakterier og kommunen må advare mot bading. På Sørenga i mai kaster noen få seg ut i fjorden, som på våren får ekstra dårlig sikt.

Lengst nord og langt utpå havet finner vi Norges klimavinnere. Fisken emigrerer nordover når havene blir varmere lenger sør på grunn av global oppvarming. Skreien gyter lenger nord, og snart kan finnmarksfiske bli det nye lofotfiske. Det et godt nytt for yrkesfiskerne. Håkon Hansen (87) sluttet med aktivt fiske for fem år siden. Han følger med på alle båtene som drar ut på havet fra stuevinduet sitt hjemme i Mehamn, Finnmark.

Barentshavet er i endring, noe fiskerne langs finnmarkskysten nyter godt av. Fisken vil ikke ha det for varmt. Derfor har mange av dem lagt ut på en reise langs den 104.600 kilometer lange kystlinjen i Norge. Ja, i hele verden leter nå fisk etter kaldere vann å leve i. De søker seg lenger nord. Helt på toppen av Norge, der iskanten på Nordpolen er neste stopp, stimler de til. – Stadig mer fisk gyter lenger nord, sier havforsker Geir Ottersen.

I Etne på vestlandet har bonde Lars Kjetil Flesland i mange år overvåket hvordan tregrensen på fjellet har flyttet seg oppover og hvordan arter som vokste lavere, nå klatrer oppover fjellsidene i høyden. Han står på et sted hvor det i 1980 bare var snaufjell. Nå gror det igjen. Over hele landet glir tregrensa sakte og umerkelig oppover åssidene. Skoggrensen stiger med en halv høydemeter i året. – Det kan høres lite ut, men det går veldig fort, forklarer professor ved Naturhistorisk Museum, Anders Bryn.

Hjemme har Lars Kjetil Flesland i mange år samlet vekster fra naturen for å kunne dokumentere hvordan nye arter flytter seg lenger opp i høyden. Det er mer enn bare høyere temperaturer som får tregrensa til å klatre. Mildere vår og høst gir en lengre vekstsesong, og regnbygene hindrer tørke.

Ekstremværet “Hans”, med voldsomme regnbyger, førte til et stort skred i Bagn, der flere hus ble totalskadet. Ingen kom til skade, men boligfeltet med småbarnsfamilier ble forvandlet til et landskap av leire og tømmer. Når temperaturen stiger, holder luften på mer regn. Det betyr at nedbøren vi tenker på som ekstrem, nå kommer oftere og blir heftigere. 385.000 personer i Norge bor i områder merket med mulig fare for skred, ifølge NVEs aktsomhetskart.

3. pris

Stian Lysberg Solum

NTB

Vannveien

En person trasker langs en oversvømt vei ved elva Sogna. Elva har steget kraftig etter store nedbørsmengder og flere jorder og veier er oversømt som her ved Tranby i Sokna kommune.

Juryens begrunnelse

Her trengs ingen tekst. Et symboltungt klimabilde: Det lille mennesket der naturen tar overhånd. Dette blir virkeligheten hvis vi ikke gjør noe.