Nyhet utland

1. pris

Hundrevis av mennesker som er avhengige av det nye stoffet tranq, fyller gatene i bydelen Kensington i Philadelphia.

Pontus Höök

VG

Zombiedopet

Tranq er gatenavnet på bedøvelsesmiddelet xylazine, blandet inn i heroin og fentanyl. Middelet er ikke beregnet på mennesker, men brukes til å bedøve hester, kuer og andre store pattedyr. Tranq er svært vanedannende, svært dødelig og har grusomme bieffekter. Brukernes kropper spises opp innenfra. Ofte er amputasjon eneste redning.

Juryens begrunnelse

Her kommer fotografen veldig tett på. Det er blitt et sterkt og brutalt vitnesbyrd over grusomhetene. En aktuell nyhetsreportasje der alle bildene er sterke og reiser viktige spørsmål: Hvordan forholder vi oss til dette?

Kathy er en av veteranene. Hun har lært seg å dosere det nye «zombiedopet» som skremmer vettet av USA, uten å slukne helt. – Jeg har sprøyteskrekk, så jeg trenger hjelp for å få tatt dosen min. Og jeg deler alltid med Ken, han er mer nøden enn meg og har det mye verre.

Ken (39) trenger tranq så raskt som mulig. Smertene i kroppen er sterke, forklarer han. Han vil gjerne slutte, men er ikke sikker på om han vil leve lenge nok til å klare det.

Hun hadde et langt liv med blandingsmisbruk bak seg da hun satte sin første sprøyte. Kathy (55) begynte ikke med heroin/fentanyl før hun var 38. Det er sent sammenlignet med de fleste som er avhengige av tranq.

Sykepleier Mary Marquis, i sårklinikken, sier hun aldri har opplevd narkomane som er så dypt avhengige.– Mange har gitt opp troen på å slutte. Sårene deres gror ikke.

Dette er det aller verste jeg har sett på over 33 år i politiets tjeneste, forteller Christopher Flacco.

Tranq gjør at brukerne blir helt borte vekk. De blir som zombier, ute av stand til å ense omverdenen.

2. pris

Hans Arne Vedlog

Dagbladet

Nir Oz

Lakenet på køyesenga og puten på gulvet er dekket av størknet blod. Mange ble drept og bortført da Hamas stormet kibbutzen Nir Oz, lørdag 7. oktober. Bildet er tatt i forbindelse med en pressetur arrangert av de israelske myndigheters pressekontor.

Juryens begrunnelse

Det skal ikke se slik ut på et barnerom. Man mer enn aner hva som er skjedd. Vi kan nesten høre skrikene og gråten. Et snapshot som bringer oss rett til hendelsene.

3. pris

Espen Rasmussen

VG

Frontlinjen

Soldaten Valentin (25) og Nadia (21) gir hverandre sitt ja i et enkelt forsamlingslokale i Marhanets, på frontlinjen øst i Ukraina, ved elven Dnipros bredd. Dette er den såkalte null-sonen, ingenmannslandet mellom russiske og ukrainske styrker. Her rammer raketter og bomber daglig. Inn døren til bryllupslokalene, med flere medsoldater, kommer «Chechen» (49) med blomster. Han er leder for en gruppe soldater som jevnlig utfører oppdrag bak fiendens linjer. Men akkurat nå tar de en pause fra krigens alvor, for å feire Valentin.

Juryens begrunnelse

En serie som også viser livet midt i konflikten: Smil og latter og død. Det er visuelt vakre, velkomponerte bilder, presist satt sammen.

Nær den beleirede ukrainske byen Donetsk, ankommer en gammel, militær varebil. Ut kommer tre slitne soldater, sterkt preget av krigens gang og livet i skyttergravene. Øynene er mørke, akkurat som de skitne ansiktene. Frostrøyken står ut av munnen deres. I bagasjen ligger tre døde soldater. De hadde bare to likposer, så den ene falne er lagt over de to andre, med hendene frosset, pekende oppover. «Vi har med tre døde kamerater», sier de. Alle tre døde for over et døgn siden, men kamphandlingene var så voldsomme at de ikke kunne frakte dem ut før nå.

En gruppe ukrainske og georgiske soldater holder til i et bolighus ved Dnipros bredd, hvor de overvåker russisk aktivitet på den andre siden. Gruppen består av snikskyttere og speidere, og oppdragene består ofte i å ta seg inn på fiendens territorium. Noen måneder senere ble en rekke av gruppens medlemmer drept i trefninger med russiske styrker

Stjernene og lyset fra et feltsykehus er det eneste som gir lys i natten ved frontlinjen utenfor den russiskokkuperte byen Donetsk. Smellene fra bombenedslagene er konstant, i det fjerne høres maskingeværild. På feltsykehuset jobber sykepleiere og leger konstant med sårede ukrainske soldater som kommer inn fra skyttergravene.

Hovedmålet vårt er å finne russiske mål og eliminere russiske ledere og kommunikasjonen deres. Vi bekrefter mål for artilleriet vårt, slik at de treffer nøyaktig. Vi drar inn på fiendens områder, noen av oss som snikskyttere. Da er vi ikke på ground zero, da er vi på minus. Gruppen har to valg: Alle eller ingen skal komme tilbake, forteller en av snikskytterne, som ikke vil oppgi sitt navn av sikkerhetsgrunner.

Skarpskytterne som utgjør gruppen på frontlinjen, speider over mot russiske stillinger på den andre siden av elven. Ofte rammes de av russiske granater, som hver dag skytes inn over breddene. Gruppens hovedoppgave er å ta seg umerket inn på russisk territorium for å finne mål.

14. januar døde boksetreneren Mykhailo i et av mange russiske missilangrep mot sivile mål i byen Dnipro. 40 personer døde i dette anrepet.