Klima og miljø
1. pris
Fiskevannet Kalken ved Fagernes lufthamn, Leirin. Det opplyses i dag om man ikke skal spise fisk eller drikke vann fra området. Båten til Jan Fred og Marit Solhaug har ligget i opplag i flere år. Hit hadde de tenkt å ta med seg barnebarna for å fiske, men det har ikke blitt noe av på grunn av den giftige ørreten.
Anniken C. Mohr
Klassekampen
Den skjulte miljøgiften
Evighetskjemikalier, også kjent som PFAS, finnes overalt – i natur, dyr og i oss mennesker. De kobles til flere krefttyper, infertilitet og andre helseskader. Siden 1980-tallet har norske flyplasser brukt brannskum med PFAS under øvelser. Mange av menneskene som har bodd eller oppholdt seg i nærheten av flyplassene har ikke vært klar over at jorden, vannet og fisken gradvis er blitt forurenset av miljøgiften.
Juryens begrunnelse
Serien er superintelligent og viser et godt redigert arbeid. Her evner fotografen å levere vekselvis sterk fortelling og presisjon. Gjennom nøye utvalgte bilder klarer fotografen å formidle historien på en måte som både er gjennomarbeidet og engasjerende.
Geir Gjeldnes spiser en «PFAS-plomme» fra hagen sin i Byskogen, som ligger rett ved flyplassen Kvernberget i Kristiansund. Han tror frykten for miljøgifter er overdrevet, men vil likevel sende inn frukten sin til et privat laboratorium for analyse.
En lastebil er på vei inn til det gamle brannøvingsfeltet på Kvernberget med kampesteiner. Det meste av området rundt er nå renset for jord med miljøgifter og skal fylles opp med ny stein og jord. Norge er så langt det landet i Europa som har brukt mest penger på å rydde opp PFAS, med 1,3 milliarder kroner til flyplasser, men i den store sammenhengen er summen liten.
Jan Fred Solhaug er urolig når cystene på nyrene hans skal undersøkes med CT-maskin på Lillehammer sykehus. 70-åringen har fått miljøgifter i blodet etter at fiskevannet hans ble forurenset av fluorstoffer fra flyplassen i Valdres.
Norske flyplasser har brukt brannskum med miljøgifter i 30 år. I 2011 sluttet Avinor å bruke PFAS, og på denne øvelsen i Kristiansund brukes det vann.
Jelena Todorovic har fått miljøgifter i hagen etter utslipp fra flyplassen Kvernberget i Kristiansund. Mange av blomstene hennes står nå i kasser med jord fra Plantasjen. De siste årene har hun spist masse bær fra hagen. Det gjør henne bekymret.
Flere kilometer unna den nedlagte flyplassen Leirin er brønnvannet så forurenset av PFAS at det ikke kan drikkes. Jan Fred Solhaug og kona må derfor kjøpe flaskevann.
På grunn av smerter i kroppen tar Jan Fred Solhaug seg en lengre hvil på sofaen to ganger hver dag. Han lurer på om miljøgiftene han er utsatt for har gjort ham sjuk.
Massene med miljøgifter fra flyplassen i Kristiansund ender opp på et deponi i Molde med utsikt over Tingvollfjorden. Jorda skal dekkes med en hvit bentonittduk og sand. Når det er fullt, skal det plantes ny skog oppå. Her skal det ligge i evig tid.
2. pris
Bikuber i vinterland. Snø og kulde er egentlig ikke noe problem for overvintrende bier. Insekter liker isolerende snø. Det som er et problem er at vinteren ikke lenger er som den pleide. For plutselig blir det mildvær noen dager, snøen smelter og biene tror våren har kommet. Når kulda så plutselig kommer tilbake, skaper det store problemer for biene og mange bikuber dør.
Stig B. Hansen
Aftenposten
Hvordan skal vi redde biene?
Over hele verden dør bier i hopetall. Ville bier og tambier polinerer omtrent hver sin halvpart av avlingene som gir oss mat. I tillegg bidrar de til matfatet til dyrene som lever av ville bær, frukt og blomster. Uten pollinering vil økosystemer kollapse. Men biene kjemper mot sykdommer, et stadig mindre bievennlig vær og sprøytemidler laget for å drepe. Forskere og birøktere over hele verden jobber for å redde biene. Men hva er løsningen?
Bieprevensjon? Bievaksine? Eller lage en ny superbie som tåler alt sammen?
Juryens begrunnelse
Serien skiller seg ut som et uvanlig bidrag ved å starte fortellingen om vinteren, noe som gir et friskt perspektiv. Fotografens bevisste bruk av drone skaper en sterk visuell dimensjon og tilfører en dokumentarisk kvalitet som nesten kunne vært hentet fra en film. Serien formidler en viktig historie om bienes avgjørende rolle i økosystemet, på samme måte som regnskogens. Dette er gjennomført og imponerende.
Biene som bor i bikuber kalles bifolk. Denne februardagen er birøkter Zygmunt Stasiewicz ute for å sjekke hvor mange av sine nesten 200 bikuber som har overlevd vinteren utenfor Asker. Han åpner lokket og ser ned. Død. Neste. Død. Levende. Død. Død. Levende. Død. Død. De fleste bifolkene er døde.
– Kanskje det ikke er plass til bier i denne verden, med sprøyting og forurensning. Bier kan ikke leve lenger om det ikke snart skjer noe positivt, sier han.
Hele livet har Zygmunt levd med bier. De har gitt ham glede, kunnskap og bistikk. Hvorfor har de plutselig begynt å dø fra ham?
Den nye superbien? Dronningen har fått et lite skilt på ryggen så forskerene skal kjenne henne igjen. I Aurskog deltar Norges Birøkterlag i et internasjonalt prosjekt som skal gjøre det mange eksperter mener er løsningen: avle frem bier som kan overleve klimaforandringer og varroamidd, uten behandling.
Hvert år er som en runde på Idol. De svakeste forsvinner, og bare de sterkeste blir med videre.
I 2027 er prosjektet ferdig. Da håper de å være nærmere «den nye superbien», som tåler påkjenningene fra dagens samfunn.
Der, blant noen pollenkorn, kan man i mikroskop se Vairimorpha. En sporedannende parasittisk sopp som angriper tarmcellene til bier og kan gi diaré.
Det kan utrydde hele bikuber og er et økende problem under vintre med store temperaturforandringer, som vi stadig får flere av.
I 2006 ble det første tilfellet av Colony Collapse Disorder (CCD) rapportert. På norsk kaller vi det bare biedøden. Ingen har klart å finne én enkel grunn til fenomenet. Bjørn Dahle fra Norges Birøkterlag mener det er sammensatt.
– Varroamidd spiller en nøkkelrolle. I tillegg kan andre faktorer spille inn: For eksempel plantevernmidler. Raps brukes av honningbier, og rapsen blir sprøytet med et stoff som inneholder klopyralid. Den er funnet igjen i honning. Biene i Norge finner mesteparten av maten sin på viltvoksende planter. De utsettes for vanvittig mye, sier han.
En død bie fra Hadeland er til analyse ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Varsomt kappes hode av før kroppen moses og analyseres under mikroskop på jakt etter sykdommer.
Regnet øser ned over forskningstasjonen i Aurskog. Klimaendringer, monsterveps, midd og sykdommer – problemene er mange.
I Norge finnes over 200 biearter (humler er også bier). Bare én av dem er tambien, som bor i kube og røktes av mennesker. Både her og i resten av verden er bestanden av bier dramatisk synkende. 66 av bieartene i Norge er rødlistet, som betyr at de er truet eller nær truet. Nye tall viser at de siste fire årene har mengden insekter i gjennomsnitt minket med 14 prosent i Norge.
3. pris
Aleksander Myklebust
TV2
Liv og død
En havsule har hektet seg fast i et tau i fuglefjellet på Runde i Møre og Romsdal, midt i kolonien der nytt liv blir til. Fiskeredskaper fra havet er populære materialer i reirbyggingen, men noen ganger rekker ikke de voksne fuglene å se sine små fjærnøster vokse opp. Den siste rapporten fra Birdlife International viser at én av åtte fuglearter i verden er utrydningstruet. Sjøfuglene er blant dem som sliter aller mest. Siden 1970-tallet har åtte av ti sjøfugler forsvunnet fra norske fuglefjell.
Juryens begrunnelse
Bildet er et klassisk bevis på hvordan vi mennesker påvirker naturen og andre vesener på kloden. Når man leser bildet fra venstre til høyre viser det et brudd som gir en slags sjokkeffekt. Jo lengre man ser på det, oppleves det klammere og klammere, og det tar tid å legge merke til alt som skjer i bildet.
