Sport reportasje

1. pris

Veterinær André Løkken stryker fingeren over hestens lange øyevipper. Han sjekker om hesten blunker. Det er ingen reaksjon. Sprøyten med den blå giften som ble satt i en kanyle i halsen har gjort sin endelige virkning.

Øyvind Tveter

Aftenposten

Med livet som innsats

Noen travhester gjør folk rike, men det finnes en ukjent skyggeside. Hester kan leve til de er 30 år. Likevel er den vanligste alderen å dø når de er fem år gamle. Avlivingen av de unge hestene knyttes til penger, gambling og skader etter hard trening.

Juryens begrunnelse

Serien viser en sterk, gripende og ny side av sportsjournalistikken, der hesten bokstavelig talt går inn med livet som innsats. Det er en visuelt kraftfullt bildeserie som setter seg og formidler sportens råskap og intensitet på en måte som er både rystende og uforglemmelig.

Utenfor panoramavinduene på Bjerke travbane kjemper hestene om seieren og prispengene. Men det er de færreste som når opp. Mange klarer aldri å kvalifisere seg til de store løpene. For hestene som ikke vinner, venter ofte et kort liv.

Noen få hundre meter fra Bjerke travbane opereres en hest. Den har trøbbel med bena. Travhestene løper stadig kjappere på banen, men det koster å hevde seg. Skader er ikke uvanlig.

En utmerkelse på veggen kan bety være eller ikke være for en ung travhest. Disse seierskransene henger på veggen på Sangviks gård i Søgne. Her trenes hestene som toppidrettsutøvere. Målet er å bli best på travbanen.

Dyrepasser Hans-Petter Westnes tar med seg haglgeværet og går. Eieren av hesten har allerede dratt sin vei. Inntil veggen ligger hestesko i en haug. Den rustne samlingen har tilhørt hester som er blitt fraktet til Dyreparken i Kristiansand. Mange av dem var travhester med skjebnesvangre skader. For alle var travkarrieren over. Og nå livet.

Den gråhvite fem år gamle hesten kom aldri til start i et løp. Ifølge eieren slet travhesten med et voldsomt eksem. Det var ikke til å leve med. Få timer etter at den ble fraktet inn til Kristiansand dyrepark endte den som løvemat.

Det er så vidt eier Monica Refsland klarer å holde hesten igjen. Thai Poseidon er urolig fordi den tror den skal gå løp. Det forbinder travhesten med store smerter. Den var avlet frem og trent til å bli en vinner. Nå gjør hesten sine siste skritt før den leies inn til veterinæren og avlives.

På parkeringsplassen ved Forus travbane i Stavanger ligger en hest pakket inn i plast. Den skal hentes og kjøres vekk. Skrotten skal kvernes og bearbeides til mel og fett. Nok en hest har måttet bøte med livet.

2. pris

– De kunne brukt pengene på så mye annet. Vi forstår at alle problemene krever mye penger å løse. Men når vi ser hvor raskt de bygger tribuner til OL, er det vanskeligere å skjønne. Djouway Colo flyttet til Saint-Denis for å studere farmasi. Når hun tenker på OL, kan hun glede seg til spennende idrettsdueller. Men så blir hun sint.

Martin Slottemo Lyngstad

Aftenposten

Olympisk alvor

En tredjedel av befolkningen i den beryktede Paris-bydelen Saint-Denis bor i fattigdom. Sommeren 2024 skal store deler av de olympiske leker foregå her. Flomlyset fra klodens største idrettsarrangementer står på i noen uker, men hva så? Politikerne snakker om at gigantarrangementet løfter området opp fra fattigdom og sosiale problemer. På bakken, blant dem det virkelig gjelder, opplever flere at dette bare er fasadepussing med en rekke brutte løfter.

Juryens begrunnelse

Serien utfordrer grensene for tradisjonell sportsjournalistikk ved å rette fokuset mot historiene rundt selve idretten. Det belyser kritikken knyttet til store arrangementer og skaper en ny og viktig dimensjon i sportens kontekst. Ideen er original og nyskapende, og bildene minner oss om at sportsjournalistikk kan være mye mer enn bare det som skjer på banen.

President Emmanuel Macron vil vise frem et samlet og sterkt Frankrike. Tiden før OL ført til store demonstrasjoner i Paris gater. Det meste av opptakten har handlet om skepsis og alle problemene.

Juni Montana (t.v.) driver en frisørsalong like ved Stade de France i Saint-Denis. Han håper mesterskapet vil bringe ham flere kunder. Her klipper han Vincent Wetchy.

I Saint-Denis ser befolkningen mot resten av landet og føler seg diskriminert og misforstått. Motsatt vei kan folk skule og tenke på trøbbel og terrorfare. Det var i drabantbyene utenfor Paris at «franske tilstander» ble et begrep. Den største uroen handler om sikkerhet. Ta et polarisert samfunn, legg Gaza-krigen på toppen, og skrekkscenariene er enkle å se for seg. Svaret er massiv overvåking med ansiktsgjenkjenning, teknologi forbundet med diktaturer og ikke demokratier. I et OL settes spillereglene til side.

I fylket Seine-Saint-Denis lever en tredjedel av befolkningen i fattigdom. Området har den høyeste andelen personer med innvandrerbakgrunn i Frankrike. Islam er utbredt. Forstedene utenfor Paris var i 2005 sentrum for de franske gateopptøyene.

I 2022 havnet Saint-Denis’ ungdomsgjenger igjen i nyhetsbildet. Champions League-finalen på Stade de France mellom Liverpool og Real Madrid endte i kaos. En arrangørtabbe skapte farlig trengsel. Noen fra området utnyttet kaoset til å rane supportere.
Men Jaidane og kompisene mener likevel det går helt fint for turister å komme hit under OL. Selv føler de seg ikke som en del av idrettsfesten.

Shems El Khalfaoui, viseordfører i Saint-Denis, er vant til å lese negative overskrifter om hjemstedet. Om kriminalitet og «no-go zones», områder der politi og andre utenforstående stenges ute. Saint-Denis er for mange blitt et symbol på feilslått innvandringspolitikk og sviktende integrering.
– Det aller viktigste er å få frem en annen side av byen. Saint-Denis er Frankrike, og det er Frankrikes fremtid. Her er man unge og fulle av energi. Det er vi som er løsningen, ikke problemet.

3. pris

Johannes sykler over Empire Pass, på vei til behandling hos sin faste fysioterapeut, Megan Stowe.

Richard Sagen

Adresseavisen

Den ensomme reisen

I høyden i Deer Valley, Utah, forbereder Johannes Høsflot Klæbo seg til VM på hjemmebane. Hjemme i Norge sitter kjæresten og hele familien, bortsett fra managerpappa Haakon.

Juryens begrunnelse

Serien av Johannes Høsflot Klæbo er solid fortalt. Det er variasjon i bildene, og fotografen formidler øyeblikkene på en klar og effektiv måte. Historien blir sterkere gjennom sitt sterke visuelle uttrykk.

Restitusjon mellom øktene er helt avgjørende.

Kanskje en dag? Amerikanske sykler er større.

Johannes Høsflot Klæbo forteller om sitt viktige «VM-våpen» mens han ligger på behandlingsbenken. Megan Stowe knar det hun makter på skistjernens kropp.

Deer Valley og Park City byr på rikelige mengder asfalt, rulleski fungerer stort sett overalt.

En del av behandlingen, er en rekke styrkeøvelser. Her er Johannes Høsflot Klæbo i senteret der de amerikanske skistjernene trener til daglig.

Første økt på rulleski, i det solen står opp over OL-anlegget i Soldier Hollow.

Pappa Haakon har disket opp lunsj med rester fra gårsdagens middag. Til kvelds blir det sosialt liv; gaming med venner hjemme i Norge.