Dokumentar utland
1. pris
Veien mot Oleksandrivka, øst i Ukraina, ligger så nære frontlinjen at russiske droner kan nå den. Derfor settes det opp kilometer etter kilometer med fiskegarn rundt veien, i et forsøk på å spare både soldaters og siviles liv.
VG
Espen Rasmussen
VG
Veien til helvete
Donbas er det enkeltstedet der storkrigen mellom Ukraina og Russland er aller mest brutal. Dette er stedet Putin setter inn alt han har for å erobre. Her er det livsfarlig. Dronesvermer, artilleri og raketter angriper sivile, skoler bombes, og livene til familier legges i grus. Omårdene øst og sør-øst i Ukraina rammes daglig av russiske angrep. Og mens Trump presset på for å få en mineralavtale med Ukraina i betaling for amerikansk støtte, fortsatte Russland å presse seg sakte fremover ved fronten.
Juryens begrunnelse
En fantastisk, gjennomarbeidet serie med godt spenn i store og nære scener. Her er en fotograf med et vanvittig godt blikk. Vi er hos soldater, vi er hos sivilie, vi føler og opplever mye. Bildene bygger på hverandre, og henger sammen som en stor historie.
En blodig mann kommer ut av et skogholt med bandasjert hode, blodflekker på klærne og flere sår på kroppen. De er helt ferske. Ved siden av ham sitter kona og ser apatisk fremfor seg, svett og full av sot. Oksana og mannen Serhiy (48) har akkurat flyktet fra russiske bomber som sprengte i stykker huset deres. Nå skal de evakueres lenger unna frontlinjen.
I byen Oleksandrivka samles de evakuerte før de fraktes lenger inn i Ukraina. En eldre kvinne har nettopp ankommet, og blør kraftig fra beinet sitt.
Blodet fosser ut fra beinet til en eldre evakuert kvinne, hun er i fare for å blø i hjel. Hun er forvirret, klarer ikke svare på spørsmål, og hjelpearbeiderne gjør alt de kan for å stoppe den voldsomme blødningen. Kvinnen fraktes etter en stund til sykehuset i byen. Mannen står igjen alene.
43 år gamle Alla sitter i restene av rommet til sin sønn Kyrylo i Odesa. Noen timer tidligere rammet en russisk drone boligblokken de bor i, og sprengte i stykker soverommet til hennes 14 år gamle sønn. Heldigvis hadde de begge gått ned i kjelleren da det massive droneangrepet mot byen pågikk.
– Frontlinjen er som et helvete nå. Det er nesten umulig å operere der, sier Kostyanty, kompanisjef for robotiske bakkesystemer. Gruppens hans holder til på en hemmelig base noen kilometer fra frontlinjen, og har en kort pause fra krigshandlingene. Gruppen bruker droner og selvkjørende doninger ved fronten i Donbas.
Veiene fra Kramatorsk er eviglange tunneler med fiskegarn, omringet av sletter med gule solsikker. Klarer en russisk drone å ta seg inn i denne tunnelen, sitter du fast som fisken i garnet.
I horisonten ses svart røyk som stiger mot himmelen etter artilleriangrep. Flere steder står soldater og arbeidere i kraner for å koble fiskenettene sammen over veibanen.
Det begynner å haste. De russiske dronene når allerede frem til disse veiene.
Etter å ha flyktet fra mor og far til Canada da krigen startet for tre år siden, dro Svetlana (40) i fjor hjem igjen til foreldrene i Kramatorsk. Til byen hun vokste opp i, og som i dag ligger i veien for videre russisk okkupasjon i Donbas. De russiske styrkene står omtrent 20 kilometer unna. Hver dag angripes byen. Bygg etter bygg er blitt ødelagt av bombingen.
I en stue i en blokkleilighet i den lille gruvebyen Zavallya i Ukraina sitter fire generasjoner samlet rundt bordet. Oldemor, baba Sasha, blir 96 år i dag. Få kilometer unna og dypt nedi bakken under spisebordet de sitter rundt, er skattene som USAs president Donald Trump krever å få tilgang til. Folket her vil ha en mineralavtale. Men ikke for enhver pris. Potensialet er enormt. Gruveanlegget i Zavallya produserer grafitt, som kan brukes i alt fra produksjon av blyanter til atomenergi. Ikke minst er det helt nødvendig i produksjonen av batterier.
I den lille landsbyen Hrushuvatka har nærmere 300 mennesker samlet seg. Vasyl Bass (43), som etter nesten tre år som savnet i krigen endelig er bekreftet funnet. Han skal gravlegges i landsbyen der han vokste opp. Vasyl meldte seg selv til tjeneste da Russland invaderte, selv om han ikke hadde noen militær erfaring.
Gravfølget følger kisten med soldaten Vasyl Bass til kirkegården. Så mange som 140.000 ukrainere har mistet livet ved fronten. Russiske tap kan være så høyt som 350.000.
2. pris
Krister Sørbø
Forsvarets forum/NJP
Her kan tredje verdenskrig starte
Taiwanerne lever under en konstant trussel fra Kina, som aldri har oppgitt ambisjonen om å gjenforene øya med fastlandet. I 2021 kalte The Economist Taiwan for “Det farligste stedet på jorden”. Spenningen gjennomsyrer dagliglivet på øya, fra militær opplæring i skolene til massive folkelige protester og sivilberedskapsgrupper. For taiwanerne er deres demokrati ikke bare et politisk system – det er kjernen i deres identitet. Nærmere 70 prosent av øyas innbyggere betrakter seg selv som utelukkende taiwanske, viste undersøkelser. Bare rundt tre prosent betrakter seg som utelukkende kinesiske. Dette markerer en dramatisk endring i nasjonal identitet som reflekterer øyas demokratiske utvikling.
Juryens begrunnelse
Serien kjennes viktig, her seiler konflikten opp: Taiwan er det farligste landet å leve i akkurat nå. Det er en stilistisk gjennomført, energisk fortelling med overraskelser og mange fasetter. Her har fotografen brukt tid på å veve sammen små, hverdagslige fortellinger og samtidig komplettere en større, ubehagelig historie.
3. pris
Sandoy var i århundrer kun tilgjengelig med båt, først robåt, senere bilferge. Overfarten tok en halvtime, men vær og urolig hav i Skopunfjorden gjorde reisen uforutsigbar, og mange unge flyttet fra øya. I desember 2023 ble ferga erstattet av en undersjøisk tunnel.
Andrea Gjestvang
Mare Magazin
Tunnelen som endret øya
Er en øy fortsatt en øy når den forbindes med omverdenen gjennom vei og tunnel? På Færøyene, en øynasjon i Nord-Atlanteren med rundt 54.000 innbyggere fordelt på 18 øyer – hvorav 17 er bebodd – har geografisk avstand lenge formet hverdagsliv, fellesskap og tilhørighet. Nå endres øyene raskt. I 2023 åpnet Sandoyartunnilin mellom hovedøya Streymoy og Sandoy. Den 10,3 kilometer lange tunnelen under havet, bygget til en kostnad på to milliarder kroner for rundt 1200 innbyggere på Sandoy, har allerede begynt å forandre livet på den værutsatte øya.
Juryens begrunnelse
Applaus for en historiefortelling som omfavner stillheten. Vi synes vi kan høre roen og vinden. Fotografen har et eget språk, det er nesten hvisking istedenfor skriking, men likevel mye som står på spill. Bildespråket skaper et rom for refleksjon som vi liker veldig godt.
Birita Olsen står utenfor kafeen i Skalavík, ytterst på østkysten av Sandoy. Bygningen har vært i familiens eie i generasjoner, og rommet tidligere både postkontor og landhandel. I dag driver hun også øyas eneste hotell og restaurant.
– Tunnelen har forandret livet mitt, sier hun.
Ifølge en lokal myte skapte Gud Sandoy rett etter et kvinnebesøk – en mild og frodig øy med bølgende åser og høyt gress.
Ingen har opplevd striden rundt Sandoyartunnilin tettere enn Magnus Olsen. Tunnelen holdt på å koste ham jobben. Fram til 20. desember 2023 var han kaptein på Teistin, den siste fergen til Sandoy. Etter åpningen ble både kapteinen og fergen omplassert. I dag frakter Olsen passasjerer mellom hovedstaden og kunstnerøya Nólsoy.
Etter 30 opphold i avrusning ble Sandoy et tilfluktssted for Martin Kúrberg (54), et sted fri for distraksjoner og fristelser. I dag pendler han til jobben ved et herberge for hjemløse i Tórshavn.
En hest hviler i gresset. Befolkningen på Sandoy har gått ned med rundt 20 prosent de siste tiårene, selv om øya fortsatt er Færøyenes største jordbruksbygd med rundt 1200 innbyggere.
Brynja Brynjasdottir (28) bor alene med sine fire barn i Skalavík på Sandoy. Tre av barna – Teodor (2), Brynjar (6) og Vita (9) – leker i stua. Etter at tunnelen åpnet, har boligprisene på øya økt kraftig. Familien bor nå i et nybygg, men Brynja opplever ensomhet i den lille bygda.
– Jeg føler meg ofte fanget her, sier hun.
Skalavíks ordfører Linjohn Christiansen (67) gjør seg klar hjemme før en begravelse, i huset som lokalt kalles «The White House». Etter over 40 år som ordfører frykter han at hvert dødsfall bringer bygda nærmere slutten – men nå er han overbevist om at utviklingen kan snu.
Et smoltanlegg bygges i Skalavík. Det tilhører Bakkafrost, Færøyenes største oppdrettsselskap, og skal bli verdens største i sitt slag med kapasitet til 7–8 millioner ungfisk. Når anlegget står ferdig i 2027, vil det gi rundt 30 arbeidsplasser.
– Dette er Skalavíks fremtid, sier ordfører Linjohn Christiansen.
Bak anlegget ligger fjellveggen der neste store infrastrukturprosjekt er planlagt: en framtidig undersjøisk tunnel til den sørligste øya Suðuroy.
