Klima og miljø
1. pris
Langs en åskam i Galicia -regionen i nord-Spania kjemper brannmannskapene en endeløs kamp mot de intense flammene.
Kyrre Lien
VG
Infernoet
Aldri før har det brent så mye i hele EU, viser målinger. Spesielt i Spania har skogbrannene vært ekstra brutale. De har slukt enorme naturreservat og brent ned landsbyer. Klimaendringene gjør nå at brannene blir hyppigere og heftigere.
Juryens begrunnelse
Serien gir seg selv som vinner. Inngangsbildet er høydramatisk, verden brenner. Dramatikken er knyttet til brannmennene, men leses også i de forbrente husene og detaljene som nøkkelen til huset som ikke er der lenger. Det er flere lag med historie og en kronologi som fungerer svært godt. Fotografen lykkes både med den store fortellingen om klima og fortellingen på individnivå: Hva vi har mistet. Fotografen er tett på og lar oss ta del i alvoret. Fotografen har vært modig og er så nær brannen som man kan komme. Det gjør at vi kjenner tragedien enda sterkere, som om vi står side om side med brannmannskapet.
Lokale bønder har lagt ned arbeidet og bruker traktor med gjødselvogn for å spraye vann mot skogbrannen
I landsbyen San Vicente de Leira, står knapt et hus uberørt. Før var dette som et pittoresk postkort, med historiske, gamle steinbygninger som klamret seg til fjellsiden – omgitt av kastanjetrær som har stått der i hundrevis av år. Nå har trærne brent ned, og landsbyen ligger i ruiner. Her forsøker de å berge verdier fra de nedbrente husene.
Dominga (70) viser nøkkelen til boden, omtrent det eneste som overlevde da huset hennes ble slukt av flammene i San Vicente de Leira.
Candela (27), Elisabeth (29) og Nuria (29) forsøker å samle inn penger til den nedbrente landsbyen San Vicente de Leira hvor kun ruinene står igjen.
Fra et av de nedbrente hjemmene i San Vicente de Leira er utsikten nå forandret fra skogkledde åskammer og til sot. «Alt sto i brann, hele landsbyen forsvant. Det er ikke til å tro», sier innbygger Manuel Alvarez (60).
2. pris
Fred Ivar Klemetsen Utsi
Bergens Tidende
Flokkens runde beskyttelse
For Filefjell Reinlag, Norges sørligste tamreinlag, merkes klimaendringene stadig tydeligere. Mildere vintre og hyppige temperaturskifter gir islag på bakken og gjør det vanskeligere for reinen å komme ned til lav og urter. I desember slaktet reinlaget rundt 60 tonn kjøtt fra flokken på 5000 dyr på Golsfjellet, før resten ble sendt videre mot vinterbeite. Reinen er tilpasningsdyktig, men når klimaet endrer seg raskere enn før, blir både dyrene og driften mer sårbare.
Juryens begrunnelse
Et uventet perspektiv, fin komposisjon og en rytme eller framdrift skapt av frostrøyken og lyset. Det er flotte detaljer med farger og varme fra dyrene som kommer godt frem.
3. pris
Opptil 90 000 mennesker ble evakuert, og minst ni mistet livet, da en av Jakartas største flommer de siste tiårene rammet byen. Da elvene gikk over sine bredder, kjempet familier i Kampung Melayu for å beskytte sine barn og redde det som var igjen av eiendeler.
Vebjørn H. Munkvold
Student/Frilans
Stillheten mellom tidevannet
Nordkysten av Jakarta synker med opptil 25 centimeter i året. Havstigning, synkende landmasser og ekstremvær har oversvømt byer, drevet familier fra kysten og rammet økosystemer på verdens mest folkerike øy. Samtidig som myndighetene i Indonesia gjør seg klare til å flytte hovedstaden til Borneo, føler de som blir igjen seg forlatt i kampen for å bevare hjemstedet sitt.
Juryens begrunnelse
Det er på mange måter en klassisk reportasje der dramatikken og symbolikken er tilstede i bildene. Et barn på vei inn i verden må reddes fra tidevannet som oversvømmer husene. Fotografen har valgt noen nydelige linjer, en særegen stil og perspektiver i de enkelte bildene.
En av Jakartas mest historiske gravplasser blir jevnlig oversvømt. Med over 5 000 gravsteiner under vann etterlyser innbyggerne tiltak for å bevare forfedrenes hvileplass. Flere planer om oppfylling og beskyttelse av området har blitt foreslått, men ingen tiltak har blitt realisert.
Ruinene av et tidligere landbasert oppdrettsbygg i Cemarajaya minner om hvordan stigende havnivå har påvirket landsbyen. For to tiår siden lå bygget like ved en motorsykkelvei, i dag er alt som gjenstår betongfragmenter omgitt av vann.
Etter hvert som havnivået har steget gjennom årene, trues stadig flere kystsamfunn av å forsvinne. Ressurssterke innbyggere har allerede flyttet høyere opp i landet, mens utallige familier står igjen uten noe sted å søke tilflukt.
For å begrense flom og erosjon langs hovedstadens kystlinje, har frivillige organisasjoner startet tiltak for å bevare og gjenopprette mangroveskoger. Tidevannsskogene fungerer som naturlige barrierer mot økende havnivåer og lagrer karbon fra atmosfæren.
