Nyhet utland
1. pris
Syriske Samir Jalbota (54) forsøker å få inn TV-signaler fra taket av sitt ødelagte hus i bydelen Al-Yarmouk utenfor Damaskus.
Kyrre Lien
VG
En ny begynnelse
Store deler av Syria ligger i ruiner, med hundretusenvis av drepte, ødelagte nabolag og en knukket økonomi. På spektakulært vis falt Bashar al-Assad sitt brutale diktatur i desember 2024. I tiden som fulgte vendte syrere hjem, men sekterisk konflikt og uro fulgte også.
Juryens begrunnelse
Et fantastisk anslag i en helhetlig serie. Midt i all ødeleggelsen er det noen som prøver å holde fast i en slags hverdag. Fotografiet gir oss et stille glimt av håp i en virkelighet der alt rundt har rast sammen. Det er interessant at alle bildene i denne serien er tatt i mørket, med lys og håp som elementer. Fotografen har gått tett på og skapt et bilde som både er presist komponert og rikt på innhold. Mannen som forsøker å få kontakt med omverdenen, og taxien i bakgrunnen av det utbombede området, åpner for flere historier i samme øyeblikk. Ved å vise krig på denne måten oppstår en nærhet som berører oss dypt, og vi blir stående igjen med en sterk følelse av menneskelig motstandskraft.
Krigens ødeleggelser er synlige over hele landet, men samtidig flytter stadig flere hjem, som her utenfor Damaskus.
90 prosent lever i fattigdom og krigen har ødelagt store deler av infrastrukturen i landet – vann og kloakk, veier, hus, strømnett, sykehus og skoler, som her i Damaskus.
Over 100 000 mennesker bodde i bydelen Al-Yarmouk før krigen, men kampene drev de fleste på flukt. Nå har livet så smått begynt å vende tilbake.
Imad Aljmmal (43) satt fengslet i det beryktede Sednaya-fengselet. Han bærer fortsatt sårene etter forlenzene som soldatene tvang han til å gå med. Han er glad for fred, men krever rettferdighet.
I ruinene i Al-Yarmouk i Damaskus henger klær til tørk, lys kommer fra ødelagte leiligheter og butikker har så smått åpnet igjen.
I en fengselscelle i Damaskus satt politiske fanger som drømte om frihet. Nå er den kommet, men de krever fortsatt rettferdighet mot regimet som begikk overgrepene mot dem.
Friheten som er kommet har også gitt bekymring. Minoriteter i Syria har sett flere sekteriske angrep, og mange frykter at deres liberale livsstil skal trues av de nye makthaverne. I barer i Damaskus feirer mange at Bashar al-Assad sitt regimet har forduftet.
2. pris
Odesa er stedet å være når sommeren kommer til Ukraina, Svartehavet gir sårt trengt avkjøling fra varmegradene. Her gjemmer badeturister seg i bomberommet til et hotell under et russisk missilangrep. Et matmarked 500 meter unna hotellet ble bombet. Før krigen var bomberommet en karaokebar.
Gina Grieg Riisnæs
Aftenposten
Krigens fjerde sommer
I 2025 tok menneskehistoriene fra krigen i Ukraine et baksete, overskrifter om forhandlinger og diplomatiske samtaler preget i stor grad nyhetsbildet. Verden skvatt på starten av året da Trump og Zelenskyj møttes i Det hvite hus, og sistnevnte ble skjelt ut for klærne sine. Få dager senere stanset Trump midlertidig all militær bistand til Ukraina. I mai sa Trump at han trengte to uker på å finne ut om Putin mente alvor med forhandlinger som kan ende krigen, eller om han bare halte ut tiden. I juli startet USAs militære støtte igjen. Forhandlingene fortsatte. Samtidig som menn i dress gang på gang møttes gjennom året, trappet Russland opp missilangrep. Russiske styrker rykket frem på slagmarken. Skyttergravskrigen endret seg markant med dronekrigen. Midt i det hele meldte 18 år gamle Dmytro seg frivillig til hæren. Innen juni var han død. Sommeren fortsatte med badeferier, missilangrep, demonstrasjoner mot korrupsjon og en frontlinje som ikke stilner.
Juryens begrunnelse
Se på jentene: De forteller mange historier. Bildet gir umiddelbart assosiasjoner til noe helt annet enn mennesker som søker tilflukt fra krig. Det varme lyset, de korte kjolene og pausen fra dagslyset der oppe i trappen skaper en nesten hverdagslig stemning. Nettopp denne kontrasten gjør alvoret så sterkt. Her er ungdommelig kjedsomhet og følelsen av å være fastlåst, men også en underliggende sårbarhet. Stemningen i bildet gir gjenklang hos oss, og vi merker hvor lett det er å leve oss inn i den alvorlige situasjonen deres.
3. pris
I ly av mørket har en ung gutt i en bosetterfamilie søkt stillhet, men like ved raser Gaza-krigen.
Kyrre Lien
VG
Bosetterne
Kun 800 meter unna Gaza, mens krigen fortsatt raste, hadde den radikale bosetterbevegelsen «Nachala» satt opp leir ved den israelske byen Sderot. De var kritiske til fredsforhandlingene som pågikk. De hadde ett enkelt mål: gjenetablere jødiske bosetninger inne i Gaza.
Juryens begrunnelse
En bildeserie som vil skape debatt, som gir oss blandede følelser. Det er en del av bildejournalistikkens oppdrag, også å få adgang til slike repotasjer. Bildespråket er dempet, varmt og tett på, samtidig som det skildres en konflikt som står totalt i brann. Det er denne kontrasten som skaper motsetningsmettede følelser i lesingen av serien.
Kun timer før våpenhvilen mellom Israel og Hamas ble igangsatt, samlet hundrevis av ortodokse jøder seg langs grensen til Gaza nær byen Re’im for å feire den jødiske høytiden sukkot.
Familiene som ønsker å reokkupere Gaza er en minoritet, men en tydelig stemme i det israelske samfunnet. Kveldene går til bønn og studere Toraen.
Rundt i leiren flokkes barna. En av lederne, Israelske Malkiel Barhai (36), har tatt med sine ni barn for å kunne rykke inn til Gaza hvis det blir mulig.
I Jerusalem henger en plakat med statsminister Benjamin Netanyahu. Mannen som leder Israel har blitt stadig mer mislikt, og den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt en arrestordre på ham.
Bevegelsen hevder at rundt 1000 familier står klare til å flytte inn i Gaza. Flere ganger har de forsøkt å komme seg mot gjerdet og inn til Gaza, men blitt stoppet av israelske soldater.
Mens solen er på vei ned, er det tid for bønn. Rundt leiren stimler det av israelske soldater. I det fjerne høres drønn fra israelsk artileri og israelske jagerfly.
