Nyhetsvideo

1. pris

Sorosh Sadat og Mariel Mellingen

TV2

Kian

De tolv dagene krigen mellom Israel og Iran pågikk hørte vi om høye dødstall i Iran, men det var vanskelig å få fortalt historiene til krigens uskyldige ofre. På reportasjetur til Iran i høst, tre måneder etter krigen, fikk TV 2 imidlertid et sterkt møte med Kian, som gir ansikt til krigens tilfeldige brutalitet. Fire år gamle Kian mistet moren, faren og lillebroren den natten et israelsk missil traff leiligheten der de lå og sov. Naboen var en atomforsker. Selv overlevde fireåringen såvidt – over halvparten av den lille kroppen ble sterkt forbrent. Storfamilen som nå kjemper for at Kian skal få behandlingen han trenger, forteller at han fremdeles spør om de kan dra til sykehuset for å treffe foreldrene igjen, selv om de har forklart ham mange ganger at de ikke overlevde.

Juryens begrunnelse

Det er mange videoer av barn i krig. Også i årets bidrag var det flere av disse, men videoen om Kian og familien var den juryen følte de kom tettest på. Barn kan være et følsomt tema, både å dokumentere og se på. Her har teamet i Iran vist en historie om et skadet barn uten å være spekulativ. De unngår klisjéene med close-ups eller lange, dvelende scener fra sykehus som viser at han har det vondt, men man møter heller flere av familiemedlemmene, og opplever hvordan de takler det ulikt. Dette er en emosjonelt sterk video som gir seeren tid til å bli kjent med familien.

Det er noe universelt med familien og den virkeligheten de lever i som bryter med seerens forventninger. 

Scener fra Iran er ikke noe vi ser så ofte, og denne videoen viser tydelig konsekvensene av det vi tenkte på som en marginal hendelse som ikke fikk så mye plass. Juryen mener videoen forteller veldig effektivt hva som har skjedd, og at ingen elementer føles unødvendige. Scenene følger hverandre sømløst, og man sitter ikke igjen med spørsmål, men heller følelser og ettertanke. 

Dokumentasjonen og tilgangen gjør at videoen skiller seg ut, og viser hvor viktig egen tilstedeværelse er fra krigssoner.

2. pris

Jorunn Hatling, Inger Kristine Lee og Anja Strønen

NRK

Tamara

Vi møter Tamara Dakka og hennes fire år gamle datter Manal. De kom til Norge i desember 2024, etter at
myndighetene sa ja til å ta imot inntil 20 alvorlig syke pasienter fra Gaza.
Manal ble alvorlig skadet i et israelsk bombeangrep og er lam fra livet og ned. Selv om de nå bor i
fredelige Norge og får medisinsk hjelp, er det tøft for moren Tamara. Savnet etter sønnen og mannen
som er igjen i Gaza er stort. Innestengte følelser må ut, og de får hun utløp for i skogen.

Juryens begrunnelse

Historien om Tamara minner oss om at krigen preger liv her i Norge også, hver dag. Dette er en av de bedre reportasjene om familiegjenforening som virkelig får seeren til å tenke selv. Man har fått en helt unik tilgang til helt vanlig familie, som viser konsekvensene av krigen i Gaza. 

 Historien er fint bygd opp, med god dramaturgi som drar oss videre. Det er brukt gode virkemidler med en sirkulær fortelling. Det er ubehagelig å stå i skriket hennes, men seeren er med hele veien. Anslaget vekker nysgjerrighet, og starter med flere spørsmål vi spent venter å få svarene på. Fortellermåten tar oss med videre – man skjønner delvis, men må se videre for å være helt sikker.  

Detaljer i bildene viser også en ordentlig gjennomført video, som skiller seg ut på en god måte. Den gir oss et inntrykk av at teamet har vært med henne over tid og blitt kjent med henne.

3. pris

Frode Fjerdingstad, Oleksandr Techynskyi og Fredrik Tombra

NRK

Uman

Til tross for krigen i Ukraina, samles rundt 35.000 jøder hvert år i den småbyen Uman for å delta i en stor jødisk pilegrimsferd. De kommer for å feire jødisk nyttår og be ved graven til Rabbi Nakhman av Bratslav, som døde for over 200 år siden. Tradisjonen har overlevd historiske tragedier som holocaust og Sovjetunionens religionsundertrykkelse. I løpet av de tre dagene feiringen pågår, forvandles byen med menn kledd i sort og hvitt, technomusikk og bønner på flere språk, mens deltakerne søker tilgivelse og åndelig renselse.

Juryens begrunnelse

Denne reportasjen kunne ha handlet om barn i Gaza, eller droner og eldre mennesker i Ukraina. I stedet bryter den forventningene til en reportasje fra Ukraina, og viser livsglede i et land med krig.

Den prøver ikke å sette en kontekst, men lar deg tenke selv, uten å komme med føringer. Reportasjen handler ikke om en spesifikk person, men likevel kommer man tett på. Menneskene har invitert fotografen inn i deres boble. Bildene i reportasjen er gode, og scenene gjennomtenkte.